Hans fulle navn var Michelangelo di Lodovico Buonarroti Simoni og han ble født 6. mars 1475 i Caprese i Toscana. Faren Lodovico di Leonardo di Buonarroti di Simoni var magistrat og moren het Francesca di Neri del Miniato di Siena. Bounarrotiene tilhørte lavadelen og nedstammet fra grevinne Matilde av Toscana.
Da Michelangelo var liten, flyttet familien til Firenze. Etter morens død da han var seks år gammel, flyttet Michelangelo til en steinhugger og hans familie i Settignano hvor faren hans eide et marmorpukkverk og en liten gård. Han sa senere at «det lille gode jeg har innvendig kommer fra den friske luften i Arezzo og meislene og hammerne».
Medici-skolen
Michelangelo studerte under humanisten Francesco da Urbino. Han fikk maleriundervisning av Domenico Ghirlandaio og skulpturundervisning av Bertoldo di Giovanni. Ghirlandaio var imponert av eleven sin og anbefalte ham for Firenzes hersker – Lorenzo de’Medici. Fra 1490-1492 gikk han i Lorenzos skole og ble påvirket av nyplatonske filosofer, billedhuggere, malere, poeter og lærde menn som Lorenzo samlet rundt seg. Det var her han laget noen av sine første reliefer – «Madonna på trappen» (1490-92) og «Kentaurenes slag» (1491-92).
Lorenzo de’Medici var som en far for Michelangelo, men etter at han døde og Mediciene ble forvist fra Firenze, flyttet Michelangelo til Venezia og deretter Bologna i en alder av 20. Han fikk oppdrag av Aldobrandini-familien, men karrieren gikk ikke som han ønsket, så han flyttet tilbake til Firenze. Her holdt han til i et lite rom under San Lorenzo-kirken hvor man fremdeles kan se noen av hans kullskisser på veggene.
I Medicienes fravær var det den dominikanske munken Savonarola som dominerte Firenze. Mens Leonardo da Vinci så på Savonarola som fanatisk, ble Michelangelo betatt av munkens taler og av den strenge moralen hans, Dette påvirket Michalangelo på lik linje som platonistene hadde gjort tidligere.
Marmorens mester
I 1496 forfalsket han på spøk en av sine egne statuer for å få den til å se antikk ut. Denne havnet til slutt hos kardinalen Raffaele Riario i Roma. Han fant ut at det var en forfalskning, men som ble så imponert over skulpturens kvalitet at han inviterte Michelangelo til Roma og fikk ham til å lage en statue av den romerske vinguden Bacchus. Michelangelo var 21 år da han kom til Roma 25. juni 1496.
I november 1497 bestilte den franske ambassadøren til pavestaten en statue av Michelangelos. «Pieta» skulle bli et av hans mest kjente verk. Michelangelo var bare 24 år da den var ferdig og den ble snart ansett som et av verdens mesterverk. I dag står «Pieta» i Peterskirken.
I 1499-1501 dro han tilbake til Firenze hvor han fikk i oppdrag å fullføre et uferdig prosjekt av Agostino di Duccio – en kolossal statue av David som var et symbol på florentinsk frihet. Han fullførte dette mesterverket i 1504 og det etablerte hans ry som billedhugger. Et råd bestående av blant andre Botticelli og Leonardo da Vinci bestemte at statuen skulle stå på Piazza della Signoria foran Palazzo Vecchio. Den er nå erstattet av en kopi og originalen kan sees i Galleria dell’Accademia i Firenze.
Det sixtinske kapell
I 1505 ble Michelangelo kalt til Roma av den nylig valgte paven Julius II. Han ble bedt om å lage et gravmonument til paven. Dette ble aldri ferdigstilt fordi Michelangelo også ble satt til flere andre oppgaver – blant annet å male taket til det sixtinske kapell.
Michelangelo så på seg selv først og fremst som billedhugger. Å male freskomalerier var ikke noe han egentlig var fortrolig med, men paven insisterte. Arbeidet med taket tok fire år (1508-1512) og mesteparten av tiden tilbrakte Michelangelo liggende på ryggen. Han likte best å jobbe alene og hadde bare assistenter til å hjelpe seg med å blande maling. Oppdraget var å male de tolv apostlene, men han krevde å få male et mer kompleks motiv av skapelsen, syndefallet og løfte om frelse gjennom profetene og Kristi slekt. Til slutt inneholdt komposisjonen ni episoder fra første mosebok og over 300 skikkelser. På pendentivene som støtter taket er det malt 12 menn og kvinner som forkynner Jesu komme – syv profeter fra Israel og fem sibyller, profetinner fra den klassiske verdenen.
San Lorenzo-kirken
I 1513 døde Julius II og etterfølgeren Leo X av Medici-slekten ga Michelangelo i oppdrag å lage en ny fasade på San Lorenzo kirken i Firenze. Dette arbeidet ble aldri ferdig pga problemer med tilgangen på marmor og pavens finansielle problemer. Det ble oppgitt i 1520, men Leo X bestilte så et gravkapell for Medici-slekten i San Lorenzo-kirken. Kapellet inneholder to store graver for Giuliano og Lorenzo II, men også to mindre graver for Lorenzo Il Magnifico og broren Giuliano.
I 1524 fikk han i oppdrag å bygge Biblioteca Medicea Laurenziana i San Lorenzo-kirken. Han designet både interiøret og vestibylen og resultatet ble sett på som det første uttrykket for mannerismen og en forløpet til barokkens arkitektur.
Som motstander av det nye og stadig mer undertrykkende hertugdømmet under Mediciene, forlot Michelangelo Firenze for godt midt på 1530-tallet. Han dro til Roma igjen hvor han malte fresken «Dommedag» på alterveggen i det sixtinske kapell fra 1534-1541. Nakenheten i denne fresken ble av noen sett på som helligbrøde, og de ønsket å få den fjernet, men pave Paul III motsatte seg dette. Etter Michelangelos død fikk en av hans assistenter, Daniele da Volterra i oppdrag å male lendekleder på figurene.
Peterskirken
I Roma bodde Michelangelo nær kirken Santa Maria di Loreto og det var her han møtte poeten Vittoria Colonna, markisen av Pescara, som ble hans nære venn. Huset hans ble revet i 1874, men en moderne rekonstruksjon kan ses på Gianicolohøyden.
I 1546 ble Michelangelo utnevnt til arkitekt for Peterskirken etter Antonio da Sangallo. Han gikk tilbake til Bramante’s design fra 1506 og tegnet kuppelen og den vestre fasaden.
På sine eldre dager laget han en rekke versjoner av «Pieta»-statuen. I den florentinske «Pieta» fremstiller han seg selv som en aldrende Nicodemus. Den siste skulpturen han jobbet med helt frem til seks dager før sin død – Rondanini Pietaen – ble aldri ferdig og det som gjenstår har en slags abstrakt kvalitet.
Il Divino
Michelangelo er den best dokumenterte kunstneren fra 1500-tallet og han var den første vestlige kunstneren som fikk utgitt sin biografi mens han fortsatt levde. Han ble kalt Il Divino – den gudommelige, og hans samtidige beundret hans evne til å fremkalle en følelse av ærefrykt. Han utviklet seg stadig og i en alder av 87 år sa han «Jeg lærer fortsatt». Forsøk på å imitere hans lidenskapelige, personlige stil førte til den neste store epoken i vestlig kunst – mannerismen.
Han var dypt religiøs, melankolsk og innesluttet og vernet om sitt privatliv. Han skal ha levd et munkeaktig liv, men skrev over tre hundre sonater med sterke romantiske følelser, ofte rettet mot mannlige bekjentskaper. Hans største rivaler var Bramante og Rafael.
Michelangelo døde i Roma i 1564, tre uker før sin 89 års dag. Han ble etter eget ønske gravlagt i Santa Croce-kirken i sitt elskede Firenze.
