Lorenzo de’Medici (1449-1492) – kalt Il Magnifico – var de facto leder av republikken Firenze etter sin far Piero. Han var diplomat, politiker og beskytter for kunstnere og poeter som Botticelli og Michelangelo. Han var en avgjørende faktor i Den italienske liga, en fredsavtale mellom Firenze, Venezia, Milano, pavestaten og Napoli fra 1454, som innledet en 40 år lang periode med fred og velstand i Italia. Hans styre sammenfalt med høypunktet av den italienske renessansen.
Lorenzo ble sett på som det mest begavede barnet til Piero og Lucrezia. Han ble undervist av diplomaten og biskopen Gentile de’Becchi og humanisten Marsilio Ficino. Allerede i ungdommen ble han sendt av faren på viktige diplomatiske oppdrag, blant annet til Roma for å møte paven og andre politiske og religiøse ledere.
Lorenzao blir beskrevet som ganske ordinær av utseende i motsetning til broren Giuliano som var en vakker mann. Han var middels høy med korte ben, mørkt hår og mørke øyne, en flat nese og grov stemme. En nær venn sa om han at «naturen var som en stemor for ham da han fikk sitt utseende, men som en kjærlig mor når det kom til intelligensen».
Pazzi-attentatet
Lorenzo overtok sin fars politiske verv da han var 20 år, og som sin far og bestefar styrte han byen gjennom byrådet ved hjelp av bestikkelser og strategiske ekteskap. Dette førte til at Mediciene fikk mange venner, men også mange fiender blant de andre velstående familiene i byen En av disse familiene var Pazzi-familien, som med pave Sixtus IV’s velsignelse bestemte seg for å ta livet av brødrene Medici. Lorenzo hadde nemlig forsøkt å hindre pavens territoriale ambisjoner i Nord-Italia og det var han ikke veldig fornøyd med…
Under påskehøymessen i katedralen i Firenze 26. april 1478 gikk de til angrep. Giuliano ble drept, men Lorenzo slapp unna med et mindre knivstikk i halsen etter å ha blitt forsvart av poeten Poliziano. Befolkningen i Firenze tok hevn på kuppmakerne og henrettet mange av de involverte. Medicienes popularitet steg i Firenze, men pave Sixtus tok hevn ved å bannlyse Lorenzo og hele Firenze by. Da dette ikke hadde særlig effekt, inngikk han en allianse med kong Ferdinand av Napoli og forsøkte å invadere byen. Til slutt dro Lorenzo selv til Napoli og ble frivillig kongens fange i flere måneder i et forsøk på å løse krisen. Utfallet ble konstitusjonelle endringer i styret av Firenze som egentlig bare styrket hans egen makt. Etter dette prøvde han å opprettholde en maktbalanse blant de nord-italienske statene som skulle holde andre land som Frankrike og det tysk-romerske riket ute av Italia. Lorenzo hadde også gode forbindelser med sultan Mehmed II av det ottomanske riket siden de maritime handelsrutene var en stor inntektskilde for Mediciene.
Humanist og mesen
Lorenzos var en stor mesen for kunstnere og hans hoff inkluderte kunstnere som Pollaiuolo-brødrene, Andrea del Verrocchio, Leonardo da Vinci, Sandro Botticelli, Domenio Ghirlandaio og Michelangelo Buonarroti. Michelangelo bodde sammen med Medici-familien i tre år. Selv om Lorenzo selv ikke bestilte så mange kunstverk, hjalp han kunstnerne med å få oppdrag fra andre. Lorenzo var også selv en kunstner og skrev dikt på toskansk.
Cosimo de’Medici hadde samlet på bøker og opprettet Medici-biblioteket og Lorenzo utvidet dette. Hans agenter tok med seg store mengder klassiske verker fra Østen og Lorenzo fikk kopiert bøkene og spre innholdet over hele Europa. Han støttet utviklingen av humanismen gjennom sine lærde venner som studerte gresk filosofi og som prøvde å fusjonere Plato’s ideer med kristendommen. Han prøvde også å blidgjøre pave Sixtus ved å sende kjente kunstnere til Roma for å dekorere det sixtinske kapell.
Økonomisk kollaps
Under Lorenzos styre, kollapset flere avdelinger av Medici-banken. De siste årene av sitt liv fikk han finansielle problemer og misligholdt statlige fond. Lorenzo var også med på å få den radikale munken Savonarola til Firenze, noe som fikk stor innflytelse på byen.
Lorenzo døde 8. april 1492 i familievillaen i Careggi og Savonarola besøkte ham på dødsleiet. Noen sier at Savonarola forbannet ham, mens andre sier Lorenzo døde fredfullt. I det han døde skal lynet ha truffet kuppelen på domkirken, spøkelser skal ha vist seg og løvene som ble holdt ved Via Leone begynt å sloss….
Lorenzo ble begravet sammen med sin bror Giuliano i San Lorenzo kirken under Michelangelos statue av Madonna og barn. Hans arvtaker i familien var den eldste sønnen Piero, som fikk tilnavnet «den uheldige». Han sløste bort farsarven, banken ble nedlagt og Medicienes posisjon i byen ødelagt. Hans bror Giovanni ble pave Leo X og gjeninntok byen på vegne av familien i 1512. Lorenzo’s adoptivsønn Giulio, som ble pave Clement VII, formaliserte Medicienes nye styre i Firenze og utropte Alessandro de’Medici til byens første hertug i 1529.
Lorenzo var gift med Clarice Orsini og de fikk 10 barn sammen. Han adopterte også sin nevø Giulio di Giuliano de’Medici.
