Catherine de’Medici var dronning av Frankrike fra 1547-1559 og deretter tidvis regent for de tre sønnene Francois II, Charles IX og Henri III. Perioden 1559-1589 var en tid med konstant uro og religiøs krig i Frankrike og Catherine brukte desperate metoder for å holde Valois-monarkiet på tronen. I starten av religionskrigene inngikk hun kompromisser med hugenottene, men senere innførte hun harde tiltak mot dem og har blitt beskyldt for massiv forfølgelse av protestantene.
Catherine var det eneste barnet til Lorenzo II de’Medici og Madeleine de la Tour d’Auvegne, født 13. april 1519. Ekteskapet kom i stand ved en avtale mellom den franske kongen Francois I og pave Leo X, Lorenzo’s onkel.
Bare en måned etter Catherines fødsel var begge foreldrene døde og pave Leo overtok ansvaret for henne. Hun vokste opp hos sin bestemor Alfonsina Orsini og deretter sin tante Clarice de’Medici. Da en ny Medici ble valgt til pave i 1523, overtok han ansvaret. Hun bodde staslig i Palazzo Medici Riccardi i Firenze og ble kalt den lille hertuginnen etter farens kortvarige tittel som hertug av Urbino.
Fransk kronprinsesse
Under et opprør mot Mediciene i 1527 ble Catherine tatt til fange og plassert i kloster i flere år. Disse årene skal ha vært de lykkeligste i hennes liv. I 1530 hentet pave Clement henne ut av klosteret igjen, tok henne med til Roma og begynte å planlegge bryllupet hennes.
Frierne var mange, men da Francois I av Frankrike foreslo sin andre sønn Henri, hertugen av Orléans slo paven til. De to ble gift 28. oktober 1533, men Catherine fikk en tøff start på ekteskapet. Pave Clement døde året etter og hans etterfølger pave Paul III brøt alliansen med Frankrike og nektet å betale medgiften hennes, noe som gjorde Francois I rasende. Prins Henri var ikke interessert i Catherine og hadde åpenlyst flere elskerinner. Det gjorde at det ikke ble noen barn de første ti årene av ekteskapet.
I 1536 døde tronarvingen Francois og dermed ble Henri og Catherine plutselig kronprinspar. Presset om å få en tronarving økte og skilsmisse ble diskutert slik at Henri kunne gifte seg med en mer fruktbar kvinne. Men endelig ble Catherine gravid og 19. januar 1544 fikk de en sønn som de kalte Francois. Etter dette fikk de enda åtte barn, hvorav seks vokste opp.
Andrefiolin
Ekteskapet ble derimot ikke bedre. Allerede som femtenåring hadde Henri tatt den 38 år gamle Diane de Poitiers som elskerinne og hun var hans nærmeste gjennom hele livet. Men da Francois I døde 31. mars 1547 var det Catherine som ble dronning av Frankrike. Henri ga henne svært lite innflytelse i det politiske liv. Han ga slottet Chenonceau, som Catherine hadde ønsket seg, til Diane de Poitiers og det var Diane som ble maktens sentrum. Henri hørte på henne i alle ting og hun oppmuntret ham til og med til å være mer sammen med Catherine for å lage flere barn.
Familien Guise var en mektig familie i Frankrike. Henris barndomsvenn Francois ble hertug av Guise, broren Charles ble kardinal og deres søster Marie av Guise giftet seg med James V av Skottland og ble mor til Mary Stuart. Da hun var fem år gammel kom Mary Stuart til det franske hoffet og ble forlovet med arveprinsen Francois. Catherine oppdro henne sammen med sine egne barn, mens Marie av Guise styrte Skottland som regent.
Regent
Under feiringen av datteren Elisabeths bryllup i Paris 22. juni 1559, ble Henri II skadet under kampturneringen. Han fikk en lanse i hodet og tresplintene stakk inn i øyet og hjernen hans. Han levde i flere dager, men døde til slutt 10. juli 1559. Fra den dagen gikk Catherine kledd i svart og hadde en brukket lanse i sitt emblem.
Francois II og Mary Stuart ble det nye kongeparet, men det var Guise-familien som i virkeligheten tok makten. Catherine var nødt til å samarbeide med dem midlertidig. Hun benyttet sjansen til å ta tilbake kronjuvelene og slottet Chenonceau fra Diane de Poitiers.
De katolske Guise-brødrene begynte å forfølge hugenottene, og Catherine tok avstand fra dette selv om hun ikke delte protestantenes tro. Protestantene søkte støtte hos Bourbon-familien som planla et kupp for å bli kvitt Guise-brødrene.
Da Francois II ble syk og lå for døden, inngikk Catherine en avtale med Antoine de Bourbon om at han frasa seg regentskapet over den neste kongen – 9 år gamle Charles IX – overlot det til Catherine. Da Francois II døde 5. desember 1560 ble Catherine «gouvernante de France». Hun ledet kongens råd og kontrollerte statens affærer, men landet var på denne tiden nær borgerkrig. Hun sammenkalte kirkens leder for å prøve å løse konflikten, men feilet fordi hun prøvde å løse religiøse spørsmål med politiske virkemidler.
Religionskrigene
Den 1. mars 1562 angrep hertugen av Guise hugenottene i massakren i Vassy, noe som utløste de franske religionskrigene. I de neste 30 årene var det borgerkrig i landet med perioder av skjøre våpenhviler. I september 1567 prøvde hugenotter å angripe kongen for å starte opp krigen igjen og dette endret Catherines holdning til protestantene og hun gikk fra ønske om kompromiss til undertrykkelse av protestantene.
Catherine prøvde å styrke Valois-slekten ved fordelaktige giftemål. Hun fikk til slutt giftet bort datteren Margaret til Henri III av Navarra (Bourbon). De giftet seg i Notre-Dame i Paris 18. august 1572. Mange protestanter hadde kommet til Paris for å feire bryllupet. Tre dager senere var det et attentat mot admiral Coligny (Louis de Bourbon). Kong Charles, Catherine og deres rådgivere forventet et hevnangrep fra hugenottene og bestemte seg for å gå til angrep på dem først. Dette er senere blitt kjent som St. Bartolomeus-massakren og ble en skamplett på Catherine ettermæle.
To år senere døde Charles IX og utnevnte Catherine regent for sin bror Henri III som da var konge i Polen. Han kom hjem for å bli konge av Frankrike isteden. Henri var Catherines favorittsønn og ble i motsetning til brødrene ble han konge i voksen alder. Men han var svært religiøs og lite interessert i styret av landet, og var avhengig av moren helt til hennes død i 1589. Catherines yngste sønn Francois døde av tæring i 1584 og det ble derfor Henri av Navarra som var den nærmeste mannlige sletningen til å overta tronen når Henri døde.
Diplomat
På slutten av livet tok Catherine på seg rollen som diplomat og reiste rundt i Frankrike for å stabilisere landet. Hun møtte protestantiske ledere og fikk fornyet respekt fra det franske folket. Men mange katolikker likte dette dårlig og hertugen av Guise overtok ledelsen av den katolske liga som skulle hindre at Henri av Navarre ble konge. I 1585 gikk kong Henri III til krig mot ligaen, men måtte overlate til Catherine å ordne opp.
I september 1588 avskjediget Henri III alle sine rådgivere, inkludert Catherine som lå syk med lungebetennelse. Den 23. desember fikk han hertugen av Guise myrdet og mange av familien arrestert. Den 5. januar 1589 døde Catherine og noen mente at «livet hennes var blitt forkortet av misnøye over sønnens handlinger». Hun ble først gravlagt ved slottet i Blois, men senere flyttet til Saint-Denis katedralen. I 1793 ble levningene hennes kastet i en massegrav sammen med andre kongelige av revolusjonsmobben.
Henri III ble myrdet åtte måneder senere som hevn for drapet på Guise. Hans død endte tre hundre år med Valois-styre og familien Bourbon overtok ved Henri av Navarra – Henri IV.
Kunstens beskytter
Catherine trodde på de humanistiske idealene som hun hadde lært av sine Medici-forfedre og hun var inspirert av Francois I som hadde de fremste kunstnerne i Europa ved sitt hoff. I de urolige tidene med borgerkrig økte hun den kongelige prestisjen ved å fronte kunst og kultur. Så fort hun fikk makten over de kongelige midlene, satte hun i gang et program med kunstnerisk beskyttelse som varte i tre tiår. Hun ledet den sene franske renessansen i alle kunstformene og hadde en stor samling av billedtepper, kart, møbler, porselen og keramikk. Blant billedkunstnere var Jean Clouet og sønnen Francois Clouet hennes favoritter og de malte mange portretter av familien og hoffet. Men hennes største kjærlighet var arkitektur. Til ære for ektemannen og Valois-slekten forbedre hun mange av de eksisterende slottene og hun bygget to nye palasser i Paris: Tuileries og Hotel de la Reine.
Catherine har også blitt forbundet med det okkulte, særlig på grunn av problemene hun hadde med å bli gravid i starten av ekteskapet. Det ble også forsterket ved at hun hadde tvilsomme personer rundt seg ved hoffet, blant annet Nostradamus og Ruggeri-brødrene som var astrologer og mistenkt for svartekunst. Catherine selv skal også ha hatt utdannelse innen astrologi og astronomi, men ble aldri offisielt anklaget for heksekunster. Mest sannsynlig ble anklagene om hekseri fremsatt fordi hun ikke var slik man forventet at en kvinne skulle være– ydmyk og takknemlig.
