Britonere og romere

• Storbritannia ble en øy etter siste istid, ca år 6500 før Kristus. Ulike folkeslag innvandret fra kontinentet og brakte med seg sin kultur og teknologi. Stonehenge ble reist i bronsealderen ca 3000-2000 f.Kr.
• I Jernalderen, 1200-550 f. Kr ble England bosatt av det keltiske folket og såkalt britonere som ga navnet til Britannia. Første gang Britannia blir nevnt i et dokument er fra ca 325 f.Kr.
• I 55-54 f.Kr invaderte Julius Cæsar Britannia, men det var først under den andre invasjonen i år 43 e.Kr under keiser Claudius at romerne klarte å legge under seg England, Wales og sørlige deler av Skottland. Britonerne kjempet imot, blant annet under den britonske dronningen Boudiccas opprør i år 61.

Angelsaksere og vikinger

• Romerne ble i 350 år og da de trakk seg tilbake, ble britonerne angrepet av piktere fra nord. De ba angelsaksere fra kontinentet om hjelp. Men da fienden var slått, ble sakserne værende og britonerne ble fordrevet mot vest. I løpet av 300-tallet flyktet mange britonerne til Vest-Gallia i Frankrike. De ga stedet navnet Brittany (lille Britannia)/Bretagne.
• En gang før år 600 begynte kristningen av landet og i år 597 ble Augustin innsatt som den første erkebiskopen av Canterbury.
• På denne tiden eksisterte det sju ulike anglosaksiske kongedømmer: Northumbria, Mercia, Kent, East Anglia, Essex, Sussex og Wessex.
• Det første vikingangrepet kom i 793 mot klosteret Lindisfarne i nordlige England og på 800- og 900-tallet herjer danske og norske vikinger i landet. De lokale kongene fikk fortsette å styre som lydkonger for de norrøne herrene.
• Alfred den store av Wessex stanser videre norrøn ekspansjon i slaget ved Ethandun/Edington i 878.

• I 917 slo Alfreds sønn Edward danskene ved Tempsford. De anglosaksiske kongedømmene ble forent og hele England ble samlet under Edgar den fredelige i perioden 959-975
• Under Æthelred den rådville ble danskene en trussel igjen. Harald Blåtann, sønnen Sven og den danske befolkningen i nord gikk til angrep. Svens sønn Knut den store kronet seg selv til konge av England. Danskene regjerer frem til 1042.
• Edward Bekjenneren av den opprinnelige angelsaksiske kongefamilien kom på tronen i 1042. Han døde i 1066 uten arving og en stor konflikt om arverekkefølgen brøt ut mellom Godwin av Wessex, Knuts danske etterkommere og normannerne som Edward hadde alliert seg med tidligere. Harald Godwinson ble utpekt til konge, men både William, hertug av Normandie, Harald Hardråde og Svein Estridsson av Danmark hevdet at de hadde krav på tronen.

Normanere

• I september 1066 gikk Harald Hardråde i land i nordlige England sammen med jarl Toste Godwinson. Begge ble drept i slaget ved Stamford Brigde mot Harald Godwinson. 28. september gikk William, hertugen av Normandie i land sørøst i England. Harald Godwinson tapte i slaget ved Hastings 14. oktober og William Erobreren ble kronet til konge 1. juledag 1066. Normannerne overtok alle viktige posisjoner i styret av landet og kirken.
• Englands nasjonale økonomi var i denne perioden basert på ullhandel med Flandern. Deres egen tekstilindustri kom først i gang på 1300-tallet.
• Williams rike ble splittet da han gjorde eldstesønnen Robert til hertug av Normandie og sin andre sønn William Rufus til konge av England. Den yngre broren Henry I overtok etter William Rufus og erobret Normandie fra broren, noe som ble starten på en lange fiendskap mellom de to landene.
• Henry I mistet sin eneste sønn William Adelin i White Ships forliset i 1120. Han ba baronene i landet om å godta datteren Matilda som regent, men da Henry døde utnevnte de Henrys nevø Stephen isteden. Matilda var gift med Geoffrey Plantagenet, greven av Anjou og hadde en sønn Henry. Hun invaderte England i 1139 for å kreve tronen og klarte det kortvarig i 1141. Denne borgerkrigen fra 1139-53 blir kalt The Anarchy. Sønnen Henry gjorde et nytt forsøk på invasjon og da Stephens sønn døde i 1153 utnevnte han Henry Plantagenet til sin etterfølger.

Angevin-riket

• Henry II blir ansett for å være en av Englands største konger. Han innførte sentral lovgivning, en sterkere majestetisk makt på bekostning av adel og kirke og fikk slutt på føydalismen. Han var også greve av Anjou, hertug av Normandie og hertug av Aquitaine. Henry II og hans etterkommere blir kalt Angevin- eller Plantagenet-linjen.
• Men Henry II havnet i krig med sine egne sønner og sin kone Eleanor som hadde hatt Aquitaine med inn i ekteskapet.
• I 1189 beseiret sønnen Richard Løvehjerte faren med hjelpe av Phillipe II Auguste av Frankrike. Richard havnet i fangenskap på vei hjem fra korstogene og som en del av forhandlingene for å slippe fri gjorde han England til en vasallstat av Det tysk-romerske riket.

• Richards bror John overtok i 1199, men ble kalt John uten land fordi han tapte store områder i Frankrike. Under John ble England en tributtbetalende vasall av Den hellige stol frem til 1300-tallet da de igjen ble en selvstendig stat.
• I 1215 tvang adelen og kirken John til å skrive under Magna Carta – en lov som satte rammer for kongens personlige makt. Året etter kastet de kongen og satte sønnen Henry III på tronen.
• Henry IIIs sønn Edward I erobret Wales og forsøkte å få kontroll i Skottland.
• I 1295 innførtes det første offisielt godkjente parlament – Modellparlamentet.
• Edward II kom til å tapte mye av landområdene faren hadde erobret. Han var også svært upopulær og kjent for å begunstige sine favoritter ved hoffet, blant annet Piers Gaveston som man mener var hans elsker. Dronning Isabella dro til Frankrike og sammen med sin elsker Roger Mortimer invaderte de England i 1326 og satte Edwards sønn Edward III på tronen. De styrte gjennom sønnen til han ble gammel nok til å styre selv.
• Edward III gjeninnførte kongelig autoritet og omformet England til en av de mest slagkraftige militærmakter i Europa. Han styrte i 50 år og så viktigheten av lovgiving og utviklingen av en regjering/parlament. I 1338 erklærte han seg som rettmessig arving til Frankrikes trone og startet Hundreårskrigen. Hans etterkommer delte seg etter hvert i de kjente Lancaster- og York-slektene.
• I 1348 kom svartedauen til England via Weymouth port.
• Edward IIIs eldste sønn døde før faren, så det var sønnesønnen Richard som overtok i 1377. Han var en upopulær konge og slo blant annet ned bondeopprøret i 1381 og drepte 1500. I 1399 ble Richard styrtet av fetteren Henry Bolingbroke. Som Henry IV måtte han forsvare sin tittel mot sammensvergelser, opprør og mordforsøk. Hans sønn Henry V ble en stor krigerkonge, kjent for å vinne mot franskmennene ved Agincourt i 1415. Som en del av fredsavtalen i Troyes giftet han seg med Catherine av Valois og ble arving tronen til Frankrike. Men Henry V døde av dysenteri i 1422 og sønnen Henry, som bare var et spebarn, arvet tronen både i England og Frankrike.
• I 1429 startet Jeanne d’Arc en militærkampanje for å hindre at England tok kontroll over Frankrike. Da Henry VI ble gammel nok til å styre, sikret han freden ved å gifte seg med Margaret av Anjou. Men Henry VI var en svak konge og da England tapte i Hundreårskrigen i 1453 fikk han et mentalt sammenbrudd.

Rosekrigene

• Som følge av Henry VIs svake styre og helse brøt Rosekrigene ut i 1455 mellom slektene Lancaster og York.
• I 1461 tok Edward av York makten i slaget ved Mortimer Cross. Han giftet seg med Elizabeth Woodville mot jarlen av Warwick – Kongemakerens – råd.
• Som hevn gjeninnsatte Warwick Henry VI i 1470. Året etter drepte Edward IV Warwick i et slag og Henry VI ble myrdet i Tower of London.
• I april 1483 døde Edward IV av sykdom og broren Richard ble Lord Protector (riksforstander) for den 12 år gamle arvtakeren Edward V. Richard fikk parlamentet til å erklære ekteskapet mellom Edward og Elizabeth ugyldig og sønnene uekte. Richard III ble kronet til konge i juli og de to prinsene forsvant fra Tower i august.

Tudorene

• Den siste arvingen fra Lancaster-slekten – Henry Tudor – vant over Richard III i slaget ved Bosworth Field 22. august 1485. Dermed var det slutt på Rosekrigene og Tudortiden begynte. Henry VII gifter seg med datteren til Edward IV – Elizabeth av York – og forente York- og Lancaster-familiene. Han gjenopprettet landets økonomi og skapte allianser med noen av Englands fiender, men måtte slå tilbake flere angrep på tronen.
• I 1501 døde arveprinsen Arthur og derfor ble det Henry VIII som overtok tronen etter sin far i 1509.
• Henry VIIIs ønske om å skille seg fra sin første kone Catherine av Aragon førte til Englands brudd med Roma. Han gjorde seg selv til overhode av den engelske kirken og oppløste landets klostre. Han giftet seg seks ganger og fikk tre barn som alle kom til å arve troen.
• Edward VI ble konge ni år gammel og døde da han var bare femten.
• Slektningen Jane Grey var dronning i ni dager før Bloody Mary I tok makten.
• Elizabeth I var den siste Tudor-monarken. Hun regjerte i 45 år og fikk en hel epoke oppkalt etter seg. Hun fullførte Thomas Cromwells arbeid med å utvide regjeringens rolle og gjøre allmenne rettsregler virksomme i hele landet. «The golden age» ble en engelsk renessanse med oppblomstring av poesi, musikk og litteratur. Elizabeth henrettet sin slektning Mary Stuart i februar 1587 og slo den spanske armadaen i 1588.

Stuartene

• Elizabeth I døde barnløs i 1603 og det var Mary Stuarts sønn James VI av Skottland som arvet kronen i England som James I. Han ble den første kongen over hele Storbritannia, men landene forble adskilte politiske enheter frem til 1707. Religionskampen blusset opp igjen og i 1605 prøvde en gjeng katolske konspiratører å sprenge parlamentet og drepe James I i den såkalte Kruttsammensvergelsen. I 1607 ble den første engelske bosetningen – Jamestown – i Amerika grunnlagt.
• James I ble etterfulgt av sin sønn Charles I. I 1642 brøt det ut borgerkrig mellom kongen og parlamentet. Det endte med at kongen ble pågrepet i januar 1649 og henrettet ved Whitehall gate. England ble en republikk og i 1653 tok Oliver Cromwell tittelen Lord Protector. I 1660 ble monarkiet gjeninnført med Charles II.
• I 1665 ble London herjet av en pestepidemi og i 1666 brant hele byen. 15 000 bygninger ble ødelagt.
• Rundt 1680 oppsto det en ny arvefølgekrise. Charles IIs bror James var katolikk og man ønsket å få ham ekskludert fra arverekken og erstattet av hans protestantiske datter Mary. Mary var gift med William av Orangien. James II ble konge i 1685, men i november 1688 gikk William av Orangien i land med 40 000 soldater i det som ble kalt «Den ærerike revolusjonen». James flyktet til Frankrike og Mary og William regjerte sammen til Mary døde i 1694.
• I 1689 kom Bill of rights som fastslo parlamentets rettigheter i forhold til monarken og som ble et av de viktigste dokumentene for grunnlaget for demokrati i Europa.
• Det siste slaget mellom William og James II sto ved Boyne i Irland i 1690. William vant og denne dagen feires fortsatt av protestantene i Nord-Irland.
• Ettersom Mary og William ikke fikk barn, ble Marys søster Anne utnevnt til Williams etterfølger og ble dronning i1702 – den siste monarken av huset Stuart. Hun var gravid minst sytten ganger, men det eneste barnet som overlevde spedbarnsalderen ble bare 11 år.
• Under Annes styre ble kongedømmet Storbritannia opprettet. Etter flere forsøk i 1606, 1667 og 1689 ble Acts of Union innført 1. mai 1707 der England og Skottland ble forent til ett rike som skulle regjeres av et felles britisk parlament i London.

Hannoverne

• Da Anne døde i 1714 var hennes tyske tremenning George Ludwig av Hannover den næreste til tronen. Hannoverne regjerte frem til Dronning Victorias død i 1901.
• Under George II på midten av 1700-tallet skjedde det mye både hjemme og i den nye verden. Den industrielle revolusjonen begynte å skyte fart og etter at Storbritannia vant Sjuårskrigen mot Frankrike ble det First British Empire etablert. Storbritannia ble den dominerende kolonimakten i verden.
• George III var den først av hannoverne som var engelsktalende. Han regjerte fra 1760-1820, men han var «av og på-sinnsyk» etter 1788 og hans eldste sønn virket som regent. Han mistet det første britiske imperiet i den amerikanske uavhengighetskrigen i 1783. Men hans lange regjeringstid er også kjent for å bygge opp det andre imperiet i India, Asia og Afrika og den industrielle revolusjonen som gjorde Storbritannia til en økonomisk stormakt. På slutten av hans regjeringstid kom den franske revolusjonen i 1793-1802 og Storbritannia erklærte krig mot Frankrike etter henrettelsen av Louis XVI.
• Den 22. august 1770 oppdaget James Cook østkysten av Australia og i 1788 ankom den første båten med straffanger Australia.
• Acts of union i 1800 forente Storbritannia og kongedømmet Irland. Unionen ble dominert av protestanter og manglet representasjon av katolikker.
• Da Napoleon tok over makten i Frankrike ble det en kamp mellom ideologien om konstitusjonelt monarki i Storbritannia og revolusjonens liberale verdi i Frankrike. I 1805 slo Lord Nelson de franske og spanske styrkene ved Trafalgar, og da Napoleon returnerte etter eksil på Elba slo Wellington og Von Blucher ham en gang for alle ved Waterloo i 1815.
• Under George IV og William IV på begynnelsen av 1800-tallet tok Storbritannia del i ulike uavhengighetskamper i Europa. I 1829 ble de største restriksjonene for katolikker fjernet med Roman Catholic Relief Act, og det kom flere reformer som endret valgsystemet, begrenset barnearbeid og slaveriet ble avskaffet i koloniene.

Viktoria-tiden

• Dronning Viktoria kom på tronen 18 år gammel i 1837, og regjerte til 1901. I denne perioden nådde Storbritannia toppen av sin økonomiske og politiske makt. Ny teknologi som dampmotoren, jernbane, fotografi og telegraf så dagens lyd, og Det andre imperiet nådde sin høyde. Arbeidsgivere anerkjente stort sett fagforeningene og sørget for viss grad av velferdstjenester. Men det var fortsatt adelen som hadde de høyeste stillingene i samfunnet. Victoria selv spilte liten rolle i politikken, men ble en ikonisk matriark for nasjonen og imperiet med høy moralsk oppførsel.
• Noen av utfordringene i denne perioden var den store hungersnøden i Irland i 1846, Krimkrigen i 1853-56, Boerkrigen i 1899 og det tyske riket som reiste seg under keiser William II og hans ønske om å bli en stor sjøfartsnasjon.

Moderne tid

• Under Edward VII i 1901-10 hersket det stor optimisme, og landet var preget av en oppvisning av rikdom i kontrast til Victoria-tidens edruelighet. Under det liberale partiets styre i 1906-15 ble det innført velferdsreformer som grunnla det britiske velferdssystemet.
• George V var en skandalefri, hardtarbeidende og populær konge sammen med dronning Mary i 1910-36. De var opptatt av at kongelig oppførsel skulle bygge på middelklassens verdier.
• Den 4. august 1914 erklærte England krig mot Tyskland og Østerrike (sammen med Frankrike som støttet Russland og Serbia). Denne forferdelige krigen minnes fortsatt på fredsdagen 11. november hvert år.
• I 1921 ble Den irske fristaten (nå republikken) etablert, men Nord-Irland forble i Storbritannia.
• Mellomkrigstiden var preget av generalstreiker og Den store depresjonen.
• Etter at George V døde i 1936, ble sønnen Edward VIII konge i en kort periode før han abdiserte og overlot tronen til broren George VI.
• Etter at Tyskland invaderte Polen i 1939, erklærte Storbritannia og Frankrike krig mot Tyskland. Tyskland gjorde sitt beste med å bombe Storbritannia under Battle of Britain 1940, men britene holdt stand og de allierte vant til slutt i 1945.
• Etter krigen gikk det meste av imperiet under, men The Commomwealth of nations (tidligere kolonier) ble dannet.
• Elizabeth II kom på tronen i 1952 og er Storbritannias lengst regjerende monark med 70 år og 214 dager. Har du enda ikke sett The Crown på Netflix, anbefales den varmt!

• I 1973 ble Storbritannia medlem av ECC (EU fra 1993). De fikk sin første kvinnelige statsminister Margaret Thatcher i 1979. 80-tallet var preget av gruvestreiker og uro.
• En stadig sterkere uavhengighetsønske gjorde at det skotske parlamentet ble gjenopprettet i 1999. I 2016 stemte Storbritannia for å forlate EU og dette gjorde de i 2021.
• Dronning Elizabeth II døde 8. september 2022 og ble etterfulgt av Charles III.