Elisabeth av York ble født 11. februar 1466 i Westminster Palace og døde i Tower of London på sin 37 års dag 11. februar 1503. Hun var datter av Edward IV, niese av Richard III, gift med Henrik VII og mor til Henrik VIII.

Allerede tre år gammel ble hun forlovet med George Neville, men forlovelsen ble brutt på grunn av hans fars forræderi mot kongen. Ni år gammel ble hun lovet bort til arveprins Charles av Frankrike, men franskekongen gikk fra avtalen sju år senere.

Prinsene i tårnet

Etter at Edward IV døde i 1483, ble den 12 år gamle arveprinsen utnevnt til kong Edward V. Guttens onkel Richard ble verge og regent. Enkedronning Elisabeth Woodville motsatte seg regentskapet og ønsket selv å være verge for sønnen. Richard kidnappet Edward V på vei til kroningen hans i London og satte han og lillebroren Richard i Tower of London.

Elisabeth Woodville søkte tilflukt i Westminster Abbey sammen med sine fem døtre. Richard fikk parlamentet til å erklære Edward og Elisabeths ekteskap for ugyldig fordi Edward angivelig allerede hadde vært forlovet med en annen kvinne. Alle barna var dermed uekte og uten arverett til tronen. Etter dette forsvant prinsene i tårnet sporløst og Richard ble utnevnt til kong Richard III.

Brikke i et maktspill

Siden de ikke lenger var en trussel mot Richard fikk Elisabeth og resten av familien komme tilbake til hoffet som hoffdamer for dronning Anne Neville. Både Anne og kongeparets eneste sønn døde med kort tids mellomrom og dermed var det Richard som plutselig sto uten arving. Det gikk rykter om at han ville gifte seg med sin niese Elisabeth, men det finnes ikke noe bevis for dette.

Elisabeth Woodville var ikke ferdig med Richard og inngikk en allianse med Margaret Beaufort om å få hennes sønn Henrik Tudor på tronen mot at han giftet seg med Elisabeth. Henrik sverget å forlove seg med henne i en seremoni i katedralen i Rennes i desember 1483. Etter at han hadde slått Richard III ved Bosworth Field i august 1485 giftet de seg 18. januar 1486. Henrik fikk opphevet loven som sa at Elisabeth og hennes søsken var uekte og dermed ble det en sterk kongelig allianse mellom de rivaliserende Lancaster- og York-familiene. Ekteskapet var veldig populært. Det gjorde slutt på de lange Rosekrigene og startet en fredelig periode i England.

Hustru og mor

Det var også et lykkelig ekteskap. Elisabeth kom fra en fruktbar familie og sammen fikk de sju barn, hvorav fire levde til voksen alder. Arveprinsen Arthur døde 15 år gammel, men de andre barna ble konge av England, dronning av Skottland og dronning av Frankrike.

Elisabeth hadde liten politisk innflytelse og makt, selv om det finnes eksempler på at hun tok noen saker i egne hender og at Henrik betrodde henne viktige statshemmeligheter. Hun korresponderte også med Isabella av Spania om forlovelsen mellom deres barn Arthur og Cathrine. Hun levde stort sett et stille og rolig liv på Eltham palace sammen med barna sine og overlot politikken til sin svigermor Margaret Beaufort.

Elisabeth var kjent for sin skjønnhet. Med sitt blonde, rødlige hår og lyse hud var hun det perfekte bildet på den kjente engelske rosen. Det sies at hun var både snill og generøs og ga store summer til veldedighet. Hun likte også sang og dans. Portrettet av henne brukes som bilde av hjerterdronningen i dagens kortstokker.

Elisabeth døde av barselfeber i Tower of London etter å ha født deres siste datter Kathrine 11. februar 1503. Datteren døde også etter kort tid. Henrik VII var fra seg av sorg og stengte seg inne i flere dager. Selv om han gjorde noen halvhjertede forsøk på å gifte seg igjen, fant han aldri noen som kunne måle seg med Elisabeth.

Dagens kongelige i England kan spore sine aner tilbake til Elisabeth gjennom hennes datter Margarets skotske kongeslekt.