Som den yngste av fire kongesønner, var sjansen for at Henry Beauclerc skulle bli konge svært liten. Men da muligheten bød seg, nølte han ikke med å ta det han mente var hans føderett. Det var under Henry Is styre at Englands historie virkelig begynte. Han samarbeidet med den lokale adelen, forsterket det gamle rettssystemet og skattesystemet og besatte administrasjonen med såkalt «nye menn» – dyktige folk fra lavere klasser.
Henry ble antagelig født et sted i Yorkshire i 1068 og er oppkalt etter Henri I av Frankrike som var morens onkel. Han var den yngste av de fire sønnene til William og Matilda og skal ha lignet brødrene av utseende: kort og tettpakket med mørkt hår. Han var mest knyttet til sin søster Adela som var nærmest ham i alder. De to ble født etter at foreldrene ble konge og dronning av England og kunne derfor påstå at de var “av kongelig blod”. I motsetning til sine eldre brødre fikk Henry utdanning i latin og realfag. Som fjerde sønn var sjansen for at han kom til å arve en tittel liten, og det er mulig at han ble klargjort for en karriere i kirken. Men han fikk også militær opplæring og ble utnevnt til ridder av faren i pinsen 1086.
Greve av Cotentin
I september 1087 var Henry ved sin fars side da han lå for døden i Rouen. Tradisjonen i Normandie og England var at eldstesønnen fikk den største og mest verdifulle delen av arven, mens de mindre og nyere besittelsene ble fordelt mellom de andre. Robert fikk Normandie, William England og Henry fikk 5000 pund, samt løfter om å overta morens land i England, men dette konfiskerte William Rufus (Broren Richard døde i ung alder).
Robert mente at han også burde ha arvet England. Han planla en invasjon, men trengte penger og fikk 3000 pund av Henry mot at han ble utnevnt til greve av Cotentin, et område i Vest-Normandie som inkluderte Mont Saint-Michel. Guttenes halvonkel Odo overtalte så Robert om at de to andre brødrene konspirerte mot ham, og dermed satte Robert Henry i fengsel og tok tilbake Contentin.
I 1091 invaderte William II Rufus Normandie og etter forhandlinger ble han og Robert enige om å være hverandres arvinger og ekskludere Henry så lenge de to levde. Det brøt ut krig mellom brødrene og Henry forskanset seg i Mount Saint-Michel, men måtte til slutt flykte over til Frankrike. Da Robert dro på korstog 1096, pantsatte han Normandie til William. William og Henry ble så gjenforent og samarbeidet for å sikre seg resten av Normandie i 1097 og 1098.
Kuppet
Den 2. august 1100 var William II på jakt i New Forest i England sammen med blant annet Henry. Der ble han truffet av en pil og døde. Det har siden blitt spekulert i om dette var en ulykke eller drap. William og Robert hadde avtalt å være hverandres arvinger, men Robert var fortsatt i utlandet på vei hjem fra korstog. Henry red straks til Winchester for å kreve tronen. Han argumenterte med at han var født etter at faren hadde blitt konge av England og derfor hadde en særegen arverett. Han klarte å overtale adelen, tok Winchester slott og det kongelige skattekammeret.
Han ble kronet i Westminster Abbey 5. august av Maurice, biskopen av London siden Anselm, biskopen av Canterbury var blitt forvist av William og Thomas, biskopen av York var i Nord-England. Etter engelsk tradisjon skrev han et kroningsdokument med en rekke løfter til folket. Han lovet å innføre permanent fred i England, avslutte brorens krangel med kirken og verne om adelens eiendomsrettigheter. Han skrev også til Anselm og ba ham komme hjem fra eksil i Frankrike.
Den kongelige stor-familien
Allerede 11.11.1100 giftet Henry seg med Edith, datteren til Malcolm III av Skottland. Hun var etterkommer etter den store anglo-saksiske kongen Alfred den store og niese av Edgar Æthling som hadde kjempet om Englands trone med William Erobreren. Ved å gifte seg med henne ga Henry sitt styre mer legitimitet og sikret viktige politiske forbindelser. Ved kroningen tok Edith navnet Matilda.
Matilda var godt utdannet etter å ha vært i kloster noen år. Siden hun ikke hadde avgitt nonneløftet, tillot erkebiskop Anselm at hun giftet seg med kongen. Henry og Matilda ser ut til å ha vært glad i hverandre og Matilda fungerte som regent når Henry var i Normandie. De fikk snart to barn – Matilda i 1102 og William Adelin i 1103. Henry hadde også åpenlyst en lang rekke elskerinner og hadde så mange som ni sønner og tretten døtre utenfor ekteskapet. Han anså alle barna som en del av familien og gjorde det han kunne for å fremme deres muligheter i livet. Henry var svært opptatt av den kongelige familiens status. Han arrangerte et ekteskap for datteren som ga henne den høyeste statusen i den vestlig kristne verden. I januar 1411 da hun enda ikke var 12 år ble hun gift med den tyske-romerske keiseren og sendt til Tyskland.
En ny administrasjon
Sommeren 1101 landet Robert av Normandie i Portsmouth med en beskjeden hær for å kreve Englands trone. Flere baroner slo seg sammen med ham, men da han ikke straks gikk mot Winchester, klarte Henry å avskjære dem med sin hær. Det kom raskt til en avtale i Alton der brødrene anerkjente hverandres riker og ble enige om å være hverandres arvinger. Ikke uventet røk brødrene snart i tottene på hverandre igjen. Henry invaderte Normandie, støttet av adelen i og rundt brorens områder fordi de var lei av Roberts kaotiske styre. I slaget ved Tinchebray 28. september 1106, ble Robert tatt til fange. Henry satte sin bror i fengsel og tok over styret av Normandie på vegne av brorens tre år gamle sønn William Clito.
Henry styrte England og Normandie gjennom politiske vennskap med den lokale adelen. Han var en streng hersker med et nettverk av spioner, men over tid fikk han kontroll over adelen som ble lojale mot ham. Ved hoffet var det strenge regler for oppførsel, blant annet ble det forbudt å plyndre nærliggende landsbyer, noe som hadde vært normen under William II. Han forsterket det gamle anglo-saksiske rettssystemet, det lokale styret og et skattesystem med sentraliserte institusjoner. Roger av Salisbury utviklet det kongelige finansdepartementet som samlet inn skatt fra sheriffene ute i landet. Han innførte de samme systemene i Normandie. Administrasjonen ble besatt av såkalte “nye menn”, menn med lavere sosial status som fikk muligheten til å jobbe seg opp gjennom systemet til gode stillinger.
Kirken og Frankrike
Henrys forhold til kirken var utfordrende. På den ene siden var han avhengig av kirken for å styre landet, men samtidig kunne han ikke godta en del av de kirkereformene som kom under pave Urban II, som blant annet krevde å få utnevne biskopene i landet. Erkebiskop Anselm som Henry hadde hentet hjem igjen, stilte seg bak pavens krav og ble på ny forvist fra England. De kom til slutt til enighet og Henry og Anselm samarbeidet særlig når det gjaldt Roberts invasjon i 1101 og kirkereform-rådene i 1102 og 1108. Henry var ikke en spesielt religiøs person, men dette endret seg etter at sønnen døde i 1120. Han donerte store summer til byggingen av Reading Abbey.
I 1108 kom Louis VI på tronen i Frankrike og ønsket å sentralisere makten i Frankrike. Normandie opplevde stadig sterkere trusler fra Frankrike, Anjou og Flandern. Henry søkte allianser andre steder ved å forlove Matilda med den tysk-romerske keiseren Henry V. Da det brøt ut opprør i Anjou i 1111 og 1113, forlovet Henry sin sønn William Adelin med datteren til Fulk av Anjou og sin uekte datter Matilda med hertug Conan III av Bretagne.
Henry prøvde å få Louis VI til å godta William Adelin som arving til hertugdømmet Normandie, men isteden støttet han Henrys nevø, Roberts sønn William Clito. Dronning Matilda døde i 1118, men på grunn av situasjonen i Normandie kunne ikke Henry reise hjem til begravelsen. Etter flere år med krig, tok Louis saken om Normandie til pave Callixtus II i Reims, men paven nektet å støtte ham og ba dem finne en fredelig løsning. I juni ble Henry og Louis enige om at William Adelin var arvtaker til Normandie mot at han gjorde hyllest til Louis.
Arvefølgerkrise
Den 25. november 1120 døde arveprinsen William Adelin i White Ship-ulykken utenfor Barfleur. Henry hadde seilt tilbake til England tidligere på dagen og sønnen skulle følge etter i The White Ship. Men alle ombord var stupfulle og skipet gikk på grunn like utenfor havnen. 300 mennesker døde. Hoffet var livredde for å fortelle kongen om ulykken, og da han endelig fikk vite det kollapset han av sorg.
Henry hadde nå ikke lenger noen mannlig arving, og bestemte seg for å gifte seg på nytt for å få en ny sønn. I januar 1121 giftet han seg med Adeliza av Louvain, men de fikk aldri noen barn. Henry begynte å vurdere noen av sine andre nevøer som arvinger og spesielt Stephen av Blois, sønnen til søsteren Adela. Han hadde også en uekte sønn, Robert av Glouchester, men engelsk lov gjorde det lite sannsynlig at han kunne arve. Men da keiser Henry V døde i 1125, kalte Henry datteren Matilda tilbake til England og erklærte at hvis han døde uten mannlige arvinger skulle hun arve tronen. Da adelen kom sammen i Westminster i julen 1126, sverget de å anerkjenne Matilda og hennes fremtidige avkom som rettmessige arvinger. Men tanken på å ha en kvinnelig regent var kontroversiell.
Urolighetene i Normandie stoppet da William Cleto døde uventet i juli 1127. Henry gjenopptok alliansen med Fulk av Anjou og forlovet nå datteren Matilda med Fulks sønn Geoffrey. De giftet seg i 1128, men ekteskapet var ikke vellykket i starten. Matilda dro hjem til Normandie, men returnerte til ektemannen i 1131. Til Henrys store lettelse født hun to sønner i 1133 og 1134, Henry og Geoffrey.
På slutten av Henrys liv var forholdet til datteren og svigersønnen anstrengt. Matilda og Geoffrey ville at Henry skulle gi dem de kongelige slottene i Normandie for å styrke legitimiteten hennes. Men Henry nektet av frykt for at Geoffrey skulle overta makten i Normandie. I november 1135 dro Henry på jakt i Lyons-la-Forêt, men ble syk. Han døde 1. desember 1135 og kroppen ble fraktet til Rouen hvor den ble balsamert. Innvollene ble gravlagt i Notre-Dame du Pré og resten av kroppen fraktet til England og gravlagt i Reading Abbey.
Selv om adelen hadde sverget å anerkjenne Matilda som arving, var det mange som nå fikk kalde føtter. Hugh Bigod kom med tvilsomme påstander om at Henry på dødsleiet hadde fritatt adelen for sin ed om å støtte Matilda. Det tok ikke lang tid før Henrys nevø Stephen av Blois tok makten mens Matilda ennå var i Anjou. Han ble kronet 22. desember 1135. Matilda nektet å gi opp kravet på tronen og klaget til paven. Hun invaderte England og startet The Anarchy, borgerkrigen som herjet i England 1135-1153.
