Matilda var datteren til Malcolm III av Skottland og Margaret av Wessex og nedstammet dermed fra både den skotske og den engelske kongefamilien. Hun var barnebarn av Edmund Ironside, konge av England og nedstammet fra Alfred den store. Hun ble født i 1080 og het opprinnelig Edith. Både dronning Matilda av England og hennes sønn Robert Curthose var faddere ved dåpen.
Da hun var seks år ble hun og søsteren Mary sendt til Romsey Abbey (og senere Wilton Abbey) i Sør-England der tante Christina var abbedisse. Ediths mor var en streng, men kjærlig mor og veldig glad i bøker. Hun sørget derfor for at døtrene fikk utdannelse i språk, bibelstudier og matematikk.
Ettertraktet brud
Som 13-åring var Edith en ettertraktet brud og i 1093 ble hun forlovet med Alan Rufus. Samme år ble faren og broren Edward drept i slaget ved Alnwick og nyheten tok livet av moren Margaret. Onkelen Donald Bane tok den skotske tronen og Ediths tre brødre ble sendt i sikkerhet i England hos William II. Like etter brøt Alan Rufus forlovelsen med Edith og hun forlot klosteret. Det er usikkert hvor hun var i årene frem til 1100, men man antar at hun oppholdt seg ved hoffet i England. William II støttet Ediths bror Edgar da han forsøkte å ta tilbake den skotske tronen i 1097.
Da Henry I overtok tronen i England etter William II, så han seg ut Edith som brud. Henry trengte en kone med forbindelse til den gamle engelske kongeslekten som kunne styrke hans popularitet og båndet mellom engelskmenn og normannere.
Men Ediths opphold i klosteret skape problemer. Da hun bodde der ble hun tvunget til å gå med nonneslør og det ble sett på som at hun hadde valgt et liv i kirken. Men Edith forklarte at foreldrene hadde sendt henne til England for å få utdannelse og at hun bare hadde brukt sløret for å beskytte sin ærbarhet. Hun sverget på at hun aldri hadde avgitt noe nonneløfte. Erkebiskopen av Canterbury satte i gang en undersøkelse og kom til den konklusjonen at hun aldri hadde vært nonne og dermed kunne gifte seg.
Engasjert dronning
Edtih og Henry giftet seg i Westminster Abbey 11.11.1100. Edith ble kronet ved juletider og tok det kongelige navnet Matilda. Hun ble overhode for Henrys hoff og var regent for ham de gangene han var på tokt i Normandie og Frankrike. Flere dokumenter fra denne tiden bærer hennes signatur. Hun meglet også i konflikten mellom kongen og erkebiskop Anselm og bidro til et kompromiss der kongen ga opp retten til å utnevne biskoper og kirken hyllet kongen.
Den største konsentrasjonen av folk med engelsk herkomst var i London og det var ikke tilfeldig at dronningen etablerte sitt sete her. Hun fikk også flere eiendommer rundt London av Henry som hun fikk egne inntekter fra. Minnet om Matilda ble lenge holdt levende i London og var koblet til spesielle steder, blant annet fikk havnen i London navnet Queenhithe. Hun var opptatt av arkitektur, kunst og musikk og fikk bygget klostre og broer i normannisk stil av egen midler. Hun var praktisk anlagt og hvis man ville ha hennes hjelp, måtte man regne med at hun tok aktiv interesse i byggeprosjektene.
Som sin mor var hun kjent for sin omsorg for de fattige og særlig de spedalske, som hun bygget to sykehus til. Det fortelles at hun vasket de spedalskes føtter og kysset dem mens andre vek bort i avsky. I vår tid går tankene til prinsesse Diana som gikk foran og håndhilste på AIDS-syke da alle andre var livredde for å ta på dem. Matilda var også svært religiøs og var kjent for sin fromhet. Hun fikk tilnavnet Good Queen Maud og det ble søkt om helgenstatus etter hennes død, men hun ble aldri kanonisert.
Matilda og Henry fikk to barn – Matilda i 1103 og William Adelin i 1103. Henry hadde flere elskerinner og mange barn utenfor ekteskapet som ble en del av familien. Matilda døde 1. mai 1118 og Henry insisterte på at hun skulle gravlegges i Westminster Abbey nær Edward Bekjenneren. Sønnen William døde i White Ship tragedien i 1120, og da Henry ikke fikk flere barn med sin andre kone Adeliza, utnevnte han datteren Matilda til arvtager. Nevøen Stephen av Blois motsatte seg dette og hevdet at Matilda ikke hadde arverett ettersom moren hadde vært nonne…
