Giotto var en italiensk maler, billedhugger og arkitekt og blir ofte kalles «det italienske maleriets far». Han ble født i 1267 og noen sier at han var sønn av en smed fra Firenze, andre at han ble født på en bondegård i Vespignano utenfor byen.

Ifølge legenden skal Cimabue ha oppdaget Giottos talent da han var ti år gammel. Cimabue var ute og gikk da han kom over Giotto som satt og tegnet et bilde av en sau på en stein. Tegningen var så livaktige at Cimabue spurte guttens far om Giotto kunne bli med ham til Firenze og bli lærling i malerverkstedet hans.

I 1290 giftet Giotto seg med Ricevuta di Lapo del Pela og bosatte seg i Firenze. De fikk fire sønner og fire døtre, hvorav en sønn også ble maler. Kunsthistorikeren Giorgio Vasari sa om Giotto at det ikke fantes styggere mann i Firenze og at barna hans var svært ordinære av utseende.  Han sa også at Giotto var en mann med humor. Dante skal ha møtt Giotto mens han malte Scrovegni-kapellet og spurt ham hvordan en mann som malte så vakre bilder kunne ha så uskjønne barn. Til det svarte Giotto at han lagde bildene sine om dagen og barna om natten…

Fresker i Assisi

I perioden 1297-1300 jobbet han i Roma, men det er få spor av ham her. Rundt 1300 malte han altertavlen Badia Polyptych som nå finnes i Uffizi galleriet i Firenze.

Da Cimabue dro til Assisi for å male flere store fresker i den nye San Francisco kirken, er det mulig at Giotto ble med ham. Mange mener at det er Giotto som har malt en serie fresker om livet til Den hellige Frans i overkirken her (1300-04), men det er stor uenighet om opphavet til mange av bildene.

Dokumenter viser at Giotto på denne tiden eide store eiendommer i Firenze og at han antagelig ledet et stort malerverksted og fikk oppdrag flere steder i Italia. Han skal blant annet ha jobbet i Rimini hvor det bare er korset i St Francis kirken som er bevart, men hvor han skal ha inspirert malerne Giovanni og Pietro da Rimini.

Scrovegni kapellet i Padova

Giottos mest berømte verk er freskene i Scrovegni- kapellet eller Santa Maria dell’Arena i Padova. Disse freskene er fra 1300-1305 og er et av Italias mesterstykker i malerkunsten og er på UNESCOs verdensarvliste.

Det var den rike bankmannen Enrico degli Scrovegni som bygget kapellet som del av familiepalasset og som en bot for farens synder (han var en kjent pengeutlåner som figurerer i Dantes Inferno). Han engasjerte Giotto til å dekorere det innvendig. Kapellet er dedikert til Santa Maria della Carita (helgen for veldedighet) og temaet er frelse. De mange scenene skildrer livet til Jesus, Maria og hennes foreldre Joakim og Anna. Den fungerer nesten som en «fattigmannsbibel» i og med at folk fleste ikke kunne lese og dermed fikk fortalt historiene i bilder.

Scenene er fordelt på tre serier og har tre temaer:

• livet til Joakim og Anna (Jomfru Marias foreldre) (øverst til høyre, scene 1-6).
• livet til Jomfru Maria (øverst til venstre, scene 7-16) 
• og scener fra Kristus liv og død (to rader langs begge sider av rommet).

Under scenene om Jesu liv er det malt en serie allegoriske fremstillinger av de sju dydene og deres motparter (monokrome/svarthvitt).

Inngangspartiet har temaet Dommedag. Til venstre er de gudfryktige som er på vei inn Himmelens port. Legg merke til se at Enrico degli Scrovegni selv har fått plass i bildet, på kne i rosa drakt mens han gir en modell av kapellet til Jomfru Maria (i renessansen ble det vanlig at de som betalte for bildet ble malt inn). Og til høyre de fordømte sjelene som skal til Helvete (visstnok inspirert av Dantes Inferno).

Malestilen i Scrovegni kapellet var en direkte inspirasjon for Michelangelos takmalerier i det sixtinske kapell 200 år senere.

Tronende Madonna

I 1306 til 1311 var Giotto igjen i Assisi hvor han malte fresker i den nederste kirken, blant annet Jesus’ liv og Magdalena-kapellet.

En gang i perioden 1314 til 1327 viser dokumenter at han malte en altertavle kjent som Ognisssanti Madonna i Firenze som nå finnes i Uffizi galleriet sammen med Cimabues Santa Trinita Madonna og Duccios Rucellai Madonna. Dette er den eneste altertavlen som man universelt anerkjenner at Giotto malte, selv om den er udokumentert.

I 1334 ble Giotto utnevnt til sjefsarkitekt for katedralen i Firenze og tegnet klokketårnet, Giottos kampanil. Hans siste kjente verk er Podestà kapellet I Bargello i Firenze. Han døde i januar 1337. I følge Vasari er han begravd i katedralen i Firenze, men noen sikker grav er ikke funnet.

Giottos revolusjon

Giotto var elev av Giovanni Cimabue, men kom til å overgå sin lærer. Han ledet utviklingen mot renessansen med en storlinjet plastisk stil og mer dramatiske og virkelighetsnære bilder. Datidens bysantinske stil viste flate, symbolske figurer arrangert i dekorative rom, mens Giotto i stedet malte mer individuelle figurer som så ut til å samhandle med hverandre.

Han var inspirert av skulpturene til Arnolfo di Cambio. Figurene hans er tydelig tredimensjonale med mer fylde og vekt. Ansiktene viser følelser, de gestikulerer og klærne henger mer naturlig på kroppen. Hans fremstilling av menneskelige ansikter og følelser skiller ham fra hans samtidige.

Han begynte også retningen mot forkortelse og lot figurene se innover i maleriet med ryggen til tilskueren, noe som skapte en illusjon av romfølelse. Han arrangerte figurene på en kalkulert måte for å skape rom og perspektiv slik at betrakteren ble en del av scenen. Han var også interessert i å vise naturlandskap, bygninger og arkitektur. Han bruker lys og skygge for å skape dybde i scenene og viser en bevisst forsøk i retning av å bruke perspektiv.

Giottos kunst regnes for å ha vært av grunnleggende betydning for Masaccio og dermed for utviklingen av ungrenessansens maleri i Firenze.

firemze Giotto historie italia kunst kunsthistorie maler