Henry VIII’s sjette og siste kone blir ofte fremstilt som sykepleier og omsorgsperson for en aldrende og syk konge. Men det er langt fra hele sannheten. Catherine Parr var intelligent, godt utdannet og en forkjemper for religiøs reform. Hun skrev og publiserte egne bøker, var regent i kongens fravær og var selv gift fire ganger.
Catherine Parr ble født i august i 1512 som eldste datter av Thomas Parr og Maud Green. Parr-familien var en betydningsfull familie fra Nord-England. Sir Thomas var etterkommer etter Edward III og en nær venn av Henry VIII. Maud var en venninne av Catherine av Aragon, Henry VIIIs første kone og Catherine Parrs gudmor. Catherine ble trolig oppkalt etter henne.
Faren døde da Catherine var fem år gammel. Moren, som var en intelligent og velutdannet kvinne, sørget for å gi Catherine og hennes yngre søsken William og Anne en god utdannelse. Catherine snakket fransk, latin og italiensk som barn og lærte senere spansk. Hun utviklet en livslang interesse for kunnskap, men hatet håndarbeid. Hun skal ha sagt til moren: «Mine hender er ment å håndtere kroner og septre, ikke nål og tråd».
Lady Latimer
Da Catherine var 17 år gammel, giftet hun seg med Sir Edward Burgh. Brudgommen var i 20-årene, men ved dårlig helse og døde etter få års ekteskap i 1533.
Etter at moren døde, arrangerte Catherine selv sitt andre ekteskap med den dobbelt så gamle John Neville, Lord Latimer fra Yorkshire i 1534. Han hadde to barn fra før som hun ble stemor til. Lord Latimer var katolikk og hadde vært motstander av Henrys annullering av ekteskapet med Catherine av Aragon og bruddet med Roma. I oktober 1536, under det katolske opprøret Pilgrimage of Grace ble Latimer tvunget til å delta og kjempe for å gjenoppta forbindelsen med Roma. Frem til april 1537 levde Catherine og de to stebarna i frykt og de ble også tatt som gisler av opprørerne ved Snape Castle. Opprørerne var redd Latimer skulle angi dem til kongen. Dette kan være noe av forklaringen på at Catherine senere ble en sterk tilhenger av en reformasjon av kirken.
Etter denne hendelsen var Henry VIII usikker på Latimers lojalitet og i mange år var ryktet hans ødelagt, men på sikt fikk han tilbake noe av tilliten. Latimer var medlem av Parlamentet og i 1542 tilbrakte de en tid ved hoffet. Her ble Catherine kjent med de siste trendene innen religion, men også innen mote, noe hun interesserte seg mye for.
Da Latimer døde i 1543, skal Catherine ha sørget oppriktig. Hun arvet store verdier og ble også verge for sin stedatter Margaret. Hun fikk en plass i husholdningen til prinsesse Mary og innledet et romantisk forhold til Thomas Seymour, broren til Henrys tredje kone Jane. Ikke lenge etterpå kastet kongen sine øyne på Catherine og fridde. Hun følte seg forpliktet til og kallet av Gud til å akseptere kongens frieri. Thomas Seymour ble sendt vekk fra hoffet til en jobb i Brussel.
Henry og Catherine giftet seg 12. juli 1543. Hun tok mottoet: «To be useful in all that I do».
Politiske ambisjoner
Henry trivdes godt sammen med Catherine og satte pris på hennes omsorg og intelligens. Da han dro i krig mot Frankrike sommeren 1544, utnevnte han henne til regent. Dersom han skulle miste livet i kamp, skulle Catherine også virke som regent for arvingen Edward til han ble gammel nok til å styre selv. Måten Catherine håndterte rollen som regent, hennes kunnskap og religiøse overbevisning skal ha inspirert hennes stedatter, den senere dronning Elizabeth I.
Catherine brukte dessuten denne anledningen til å samle de tre kongelige barna og hadde dem hos seg hele sommeren ved Hampton Court. Hun så kanskje dette som en testperiode, for hun forventet å bli verge og leder for et regentråd for Edward dersom Henry døde. For Edward var Catherine den eneste moren han kom til å kjenne ettersom hans egen mor døde i barsel.
Ettersom Catherine ikke hadde egne barn, ønsket hun også å skape en familie ved å gjenforene Henry og alle de tre barna hans. På denne tiden hadde hvert av barna egne husholdninger. Hun var også delaktig i at de to døtrene Mary og Elizabeth ble gjeninnstilt i arverekkefølgen etter prins Edward.
Det kan ha vært dette som fikk Henry til å bestille et portrett av den kongelige familien. Portrettet skal ha blitt malt i tiden 1544-1545. Catherine må ha blitt overrasket da hun oppdaget at det ikke var hun som var dronningen på det ferdige bildet, men derimot Jane Seymour, Henrys tredje kone og mor til Edward. Henry så på Jane som en helgen og sin eneste sanne kone.
Catherines reaksjon var å bestille et portrett av seg selv av Master John. Det som er påfallende med dette bildet er at det er det første helfigurbilde av en engelsk kvinne noensinne. Catherine er avbildet stående på et tyrkisk teppe, noe som var et symbol på rikdom og makt ettersom de var utrolig kostbare. Dette var noe som bare Henry selv hadde gjort tidligere. Tyrkiske tepper var også noe de flamske malerne ofte brukte i bilder av Jomfru Maria. Catherine brukte det derfor kanskje også som et bilde på kvinnelig fromhet. Man kan i tillegg se at hun har en brosje med en krone på kjolen. Hun var den første dronningen i Europa som ble malt med en krone på seg. Bildet viser en sterk og intelligent kvinne med egne politiske mål.
Religionsforkjemper og forfatter
Catherine var svært interessert i å lære og utdannet seg stadig videre. Hun var oppvokst som katolikk, men etter at hun kom til hoffet ble hun stadig mer interessert i den nye religionen. Hun oversatte religiøse tekster til engelsk og skrev egne bøker. Den første, Psalms or Prayers, ble utgitt anonymt i 1543, men Prayers or Meditations ble den første boken utgitt av en engelsk dronning i eget navn. Etter Henrys død utga hun The Lamentations of a Sinner.
Catherine deltok i de religiøse diskusjonene ved hoffet.. Hun mente at også kvinner kunne og burde studere Bibelen og hadde sympati for den kvinnelige forkynneren og martyren Ann Askew. Hun ble etter hvert svært upopulær blant de som ønsket seg tilbake til Roma, særlig biskop Stephen Gardiner og kansleren Thomas Wriothesley. De mistenkte at hun egentlig var protestant. Catherine var smart nok til å holde de mest radikale tankene for seg selv og avslørte ikke disse før hun utga Lamentations of a Sinner etter Henrys død i 1547.
Henry kunne bli irritert når hun diskutere religion med ham. Han var tross alt Guds representant i England, leder av kirken og visste best. I 1546 utnyttet Gardiner og Wriothesley dette og overtalte Henry til å utstede en arrestordre på Catherine for kjetteri. Men hun ble advart av kongens livlege og gikk samme kveld til kongen. Hun sa at hun ikke hadde argumentert med han for å belære ham, men fordi hun ville distrahere ham fra smertene han hadde i benet.
Henry trodde på henne og sa at «Is it so, sweetheart? Then we are perfect friends».
Da Gardiner og Wriothesley kom for å arrester Catherine neste dag, ble Henry rasende og utviste dem fra hoffet.
Ekteskap nr 4
Før Henry VIII døde 28. januar 1547 innvilget han Catherine status som enkedronning og en godtgjørelse på 7000 pund pr år. Men Catherine ble ikke utnevnt som verge for stesønnen og Edward Seymour kuppet stillingen som leder for regentrådet. Etter at Edward VI var kronet, trakk Catherine seg tilbake til sitt nye hjem Old Manor i Chelsea. Men bare fire måneder senere giftet hun seg i hemmelighet med Thomas Seymour, den andre onkelen til Edward VI. De hadde vært involvert før hun giftet seg med kongen og Catherine skal ha svært forelsket i ham. Mange mener at han utnyttet henne, men med tanke på at Catherine var blitt fratatt regentrollen, kan man tenke seg at også hun hadde sine baktanker med å gifte seg inn i Seymour-familien.
Det ble uansett en stor skandale da ekteskapet ble oppdaget og særlig Edward VI og hans søster Mary tok avstand fra det.
Catherine og Thomas inviterte prinsesse Elizabeth og hennes kusine Jane Grey til å bo hos seg ved Sudeley slott og hjalp dem med en utdannelse. Catherines hjem ble kjent som et respektert sted for utdanning av unge kvinner. Men Seymour var en svært ambisiøs mann og han skal etter sigende ha hatt planer om å forføre Elizabeth med sikte på å gifte seg med henne senere. Catherine oppdaget dem i en omfavnelse og Elizabeth ble sendt bort fra hjemmet i mai 1548. Hun så aldri sin kjære stemor igjen, men brevvekslet med henne.
Til tross for sine tre foregående ekteskap hadde Catherine ingen egne barn, men nå ble hun gravid i en alder av 36. Den 30. august 1548 fødte hun en datter, Mary Seymour. Bare seks dager senere døde Catherine av barselfeber den 5. september 1548. Hun ble gravlagt i St. Mary’s kapellet ved Sudeley slott.
Barnet ble sendt til en av Catherines gode venninner, Catherine Willoughby for å bli oppdratt der, men det finnes ingen opplysninger om Mary etter at hun fylte to år og man antar at hun døde som barn.
Thomas Seymour fortsatte sin jakt på makt og ble blant annet mistenkt for å planlegge å gifte seg med Elizabeth og for å planlegge et kupp mot kongen. Han skal ha brutt seg inn i værelsene til Edward VI i den hensikt å kidnappe ham. Thomas Seymour ble henrettet for forræderi 20. mars 1549.
