Botticelli var en del av den florentinske skolen med Lorenzo de’Medici som sin kunstneriske velgjører. Hans mest kjente verker har klassisk mytologi som emne og han la vekt på eleganse i holdningen, draperinger og farger for å få frem en mer bastant gjengivelse av virkeligheten.
Sandro Botticelli (Alessandro di Mariano Filipepi, 1445 – 17. mai 1510) ble født i gaten Via Borgo Ognissanti i Firenze og bodde i denne bydelen hele sitt liv. Han fikk kallenavnet Botticelli – den lille tønnen – etter broren Giovanni som kaltes Botticello. I 1464 kjøpte faren et hus i Via Nuova og Botticelli flyttet inn. I dette strøket bodde også den rike familien Vespucci (inkludert Amerigo Vespucci som ga navnet til Amerika) som var allierte med Medici-familien og som ble Botticellis beskyttere og oppdragsgivere.
Følelser og eleganse
Han fikk i gullsmedlære hos sin bror Antonio før han ble lærling hos en malermester da han var rundt 14 år. Han var inspirert av de store verkene til Masaccio, men lærte en mer intim og detaljert metode av Fra Filippo Lippi som han kom i lære hos ca 1462. Her lærte han den florentinske stilen og jobbet på katedralen i Prato. Men Botticelli ville lære mer enn det den religiøse Lippi kunne lære ham, og i 1470 jobbet ham ned brødrene Pollaiuolo, hvor Antonio lærte ham om anatomi, nakenhet og den antikke mytologien. Samme år opprettet han sitt eget studio i farens hus.
Det første maleriet som beviselig kan tilskrives Botticelli kommer fra denne tiden. Maleriet Fortezza (Styrken) inngikk i en serie om de sju dydene som kjøpmennene i Firenze hadde bestilt av brødrene Pollaiuolo. Botticellis maleri kan gjenkjennes på de drømmende uttrykkene og følsomme ansiktene til figurene.
Allerede i 1472 ble Botticelli betraktet som en av de fremste malerne i Firenze. Fra 1473 begynte han å jobbe for Medici-familien. I «Kongens tilbedelse» for Santa Maria Novella 1475 (nå i Uffizi galleriet) er flere generasjoner av Medicier avbildet som de tre kongene og deres følge. Botticelli har også malt seg selv inn i bildet (helt til høyre i gul drakt). Maleriet ble hyllet av Vasari som ett av Botticellis høydepunkter.
Mytologiske motiv
I 1481 ble Botticelli og andre fremtredende malere fra Firenze og Umbria sendt til pave Sixtus IV for å male fresker på veggene i det sixtinske kapell i Roma. Her har han bidratt med tre store scener – Temptation of Christ, Youth of Moses, Punishment of the sons of Corah – samt nesten tretti portretter av tidligere paver.
Da han kom tilbake til Firenze i 1482 ble han en del av Lorenzo de’Medici – Il Magnificos – hoff. Lorenzo og hans bror Giuliano var velgjørere for kunstnere innenfor billedkunst og litteratur og støttet den humanistiske og neoplatonistiske miljøet som forente Platons idelære og samtidens teologi.
Botticelli malte bare noen få verker med mytologisk motiv, men de er kanskje hans mest kjente verk. «Våren» fra 1482 og «Venus’ fødsel» fra1485 er begge påvirket av middelalderens gotiske realisme og Botticellis studier av antikkens kunst. Bildene er fremstillinger av humanistiske idealbilder der individualisten søker uttrykk for sin personlighet og kjennetegnes av Botticellis særegne stil med eleganse, myke konturer og pastellfarger.
Bildene ble laget i forbindelse med Lorenzo di Pierfrancesco de’Medicis bryllup, men gikk siden i glemselen. De ble gjenfunnet på 1800-tallet under et lag av kalk og fraktet til Louvre i Paris.
Madonnaer og portretter
Botticelli og hans medarbeidere i verkstedet malte mange Madonna-bilder. Disse var det stor etterspørsel etter både fra kirker og private hjem. Botticelli var også en av de første til å bruke den sirkulære formen tondo på sine Madonnabilder. Han malte også mange portretter og hans kvinnelige portretter kan ses på som sekulære varianter av Madonna-bildene.
Botticelli var svært interessert i Dantes arbeider. Han malte et portrett av ham og lagde illustrasjoner – 84 pennetegninger – til Dantes bok Den gudommelige komedie.
Tilbake til det gudfryktige
På 1490-tallet ble Firenze dominert av Girolamo Savonarola. Han var en religiøs fanatiker og dominikansk munk som ble kjent for sine dommedagsprofetier og anklager om umoral og korrupsjon i kirken. Botticelli ble en av Savonarolas tilhengere og under hans påvirkning gikk Botticellis kunst fra å være dekorativ til å bli dypt gudfryktig.
I 1497 laget Savonarola et forgjengelighetens bål og oppfordret folk til å brenne usedelige bøker og kunst. Botticelli kastet mange av sine verker på bålet. Han oppga sitt arbeid for en periode og havnet i store økonomiske vanskeligheter. Savonarola ble til slutt felt av pave Alexander VI og Medici-familien. Han ble hengt og brent på torget i Firenze. Etter dette henfalt Botticelli til religiøse grublerier og malte lite.
I et av hans siste verk «Den mystiske fødselen», som er Botticellis eneste verk som faktisk er datert (1500), går han vekk fra høyrenessansen og de tekniske nyvinningene og bruker heller ikke nøyaktige proposisjoner eller perspektiv. Det er et ganske lite og personlig maleri, kanskje til privat bruk. På maleriet har han også skreven en religiøs tekst til ære for sin åndelige leder Savonarola.
Etter sin død 17. mai 1510 falt hans popularitet dramatisk og bildene han var stort sett å finne i kirker og private hjem. «Den mystiske fødsel» havnet i glemselen i nesten tre hundre år før det ble kjøpt billig av en engelsk slavehandler sammen med en mengde annen italiensk kunst. Det ble stilt ut i Manchester og etter hvert steg Botticellis anerkjennelse som kunstner igjen. Bildet er i dag i National Gallery i London.
Botticelli giftet seg aldri og hadde sterk avsmak for ekteskapet. Han var derimot glad i kvinner og man tror han hadde Simonetta Vespucci som sin muse. Hun ble kalt den vakreste kvinnen i Firenze og var en del av høyadelen. Det er antagelig hun som er modell for kvinnene i Våren og Venus’ fødsel selv om hun døde flere år før disse ble malt. Det ble sagt at Botticelli ønsket å bli begravet ved hennes føtter i Ognissanti kirken i Firenze og det ble han.
