Giuliano de’Medici (1479 – 1516) var den yngste sønnen til Lorenzo de’Medici. Etter at familien hadde levd i eksil i Venezia i 18 år, ble Giuliano den første som fikk innpass i Firenze igjen i 1512. Her tok han rollen som den ledende politikeren i byen frem til nevøen Lorenzo II overtok året etter.
Den 22. februar 1515 giftet han seg med Filiberta, datteren til Philippe II, hertugen av Savoy og tante til Francois I av Frankrike. Giftemålet ble forhandlet frem av Giuliano’s bror pave Leo X. Francois I av Frankrike ga ham tittelen hertug av Nemours, noe som tyder på at han planla å gi ham tronen i Napoli. Men Giuliano døde allerede i 1516 og ble aldri konge.
Guliano etterlot seg kun en uekte sønn – Ippolito de’Medici som ble oppdratt av pave Leo X og Giulio de’Medici – senere pave Clement VII. Ippolito styrte Firenze på vegne av pave Clement i årene 1524-27 og ble senere kardinal og erkebiskop av Avignon.
Portrettet av Giuliano (øverst) er malt av Rafael og viser Castel Sant’Angelo i Roma i bakgrunnen. Han er gravlagt i Medici-kapellet i San Lorenzo kirken i Firenze og graven er dekortert av Michelangelo. Graven hans forveksles ofte med den til onkelen Giuliano de’ Medici som ble myrdet i domkirken i Firenze i 1478.
