Henry VI ble konge av England og Frankrike da han var ni måneder gammel. Han er den eneste som har blitt kronet til konge i begge land. Hans dårlig mentale helse førte til vanstyre og tap av land og tittel i Frankrike og utløste Rosekrigen i England.
Henry ble født 6. desember 1421 og var den eneste sønnen til Henry V og Catherine av Valois. Faren døde da Henry var ni måneder gammel etter å ha sikret seg og sønnen arveretten til den franske tronen i fredsavtalen i Troyes. Da den franske kongen Charles VI, Henrys bestefar, døde noen få uker senere i oktober 1421, ble Henry arving til begge rikene. Charles VIs egen sønn og Henrys onkel, Charles VII var blitt gjort arveløs, men kom til å kjempe for å vinne tilbake tronen i Frankrike i siste del av Hundreårskrigen.
To konger i Frankrike
Mens Henry var liten, ble kongerikene styrt av et regentråd. Lederen for dette rådet var Henrys onkel John, hertugen av Bedford, som også var ansvarlig for den pågående krigen i Frankrike. Mens Bedford var i Frankrike, var det Henrys andre onkel Humphrey, hertugen av Gloucester, som var stedfortreder i England. Hans mandat var begrenset til å holde fred i riket og innkalle Parlamentet når det var nødvendig. En annen viktig skikkelse var Henrys halv-grandonkel, Henry Beaufort, biskopen av Winchester. Etter at Bedford døde i 1435, forsøkte Gloucester å ta kontroll over regentrådet, men ble motarbeidet av de andre medlemmene.
I Frankrike gikk det bra for engelskmennene inntil de tapte for de franske styrker som ble ledet av Jeanne d’Arc ved Orleans i 1429. Etter denne seieren ble Charles VII kronet til fransk konge i Reims 17. juli 1429. Engelskmennene svarte med å krone Henry, først til konge av England i november 1429 og deretter til fransk konge i Paris i 1431.
Tap av fransk territorium
Henry overtok kontrollen av landet da han ble 16 år i 1437. Han var konfliktsky av natur og ønsket å føre en fredelig politikk i Frankrike. Han lot seg derfor styre av rådene til Henry Beaufort og William de la Pole, hertugen av Suffolk. Hertugen av Gloucester og Richard av York var motstandere av denne politikken. England mistet mer og mer kontroll over de franske områdene frem til Hundreårskrigen tok slutt og Charles VII seiret i 1451.
I 1444 foreslo Beaufort og Suffolk at den beste måten å få fred med Frankrike på, var at Henry giftet seg med Margaret av Anjou, Charles VIIs niese. Henry ble overtalt da han hørte om Margarets usedvanlige skjønnhet og Charles gikk med på dette mot at han ikke måtte betale medgift, samt at han mottok områdene Maine og Anjou fra engelskmennene. Avtalen ble hold hemmelig for det engelske parlamentet inntil 1446 og skapte offentlig sinne og frustrasjon da den ble kjent.
Splittelse i kongens råd
Margaret fikk et godt forhold til Suffolk og Beaufort-familien og tolererte ikke illojalitet mot ektemannen. I 1447 fikk hun Gloucester tiltalt for forræderi og fengslet i Bury St Edmunds, hvor han senere døde av hjerteinfarkt. Ettersom Henry VI fortsatt ikke hadde noen sønn, ble Richard, hertugen av York, etterkommer av Edward III, ansett for å være den neste i arverekken. Motstanderne hans fikk ham fjernet fra kongens råd og sendte ham for å styre Irland i stede.
Henrys styre ble stadig mer upopulært som følge av lovløshet, korrupsjon, dårlig økonomi og tap av områder i Frankrike. Hertugen av Suffolk ble så upopulær at Henry måtte sende ham ut av landet, men han ble likevel myrdet på et skip i den engelske kanalen. I 1452 kom York tilbake til England for å kreve sin rettmessige plass i kongens råd og for å få slutt på vanstyret. Han forsøkte å bli kvitt Edmund Beaufort, nå hertug av Somerset, men Margaret tok Somersets side, selv om Henry VI i utgangspunktet var enig med York. Margarets stilling ble også stryket ved at hun i 1453 annonserte at hun var gravid.
Mentalt sammenbrudd
I 1453 mistet de Bordeaux og Calais var det eneste området som England hadde igjen i Frankrike. Da Henry hørte dette, fikk han et mentalt sammenbrudd og falt i koma i over et år. Man antar at han arvet sin mentale sykdom fra sin gale morfar Charles VI. Henry reagerte ikke en gang da sønnen Edward ble født.
I mellomtiden hadde York fått støtte av Richard Neville, jarlen av Warwick, en av de mektigste adelsmennene i landet. York ble i 1454 utnevnt til Protector of the Realm og satte Margaret og Edmund Beaufort på sidelinjen. Da Henry endelig våknet igjen i julen 1454, ble det bestemt at York skulle være Henrys arvtager.
Rosekrigen
Dette utløste en rekke voldelige sammenstøt mellom Lancaster- og York-familiene, også kjent som Rosekrigen. Henry VI ble tatt til fange i slaget ved Northampton 10. juli 1460. Richard, hertugen av York ble drept av Margarets styrker i slaget ved Wakefield 30. desember samme år og Henry VI ble frigjort etter slaget ved St Alban 17. februar 1461. Da var han igjen blitt mentalt syk.
Edward av York, Richards sønn tok opp kampen og slo Henry ved Towton 29. mars 1461 og utnevnte seg selv til kong Edward IV. Henry VI og Margaret rømte til Skottland hvor de fortsatte kampen til Henry ble tatt til fange i 1465 og satt i Tower. Margaret rømte til Frankrike for å kjempe videre for Henrys trone og ikke minst sønnens arverett.
Edward IV ble uvenner med jarlen av Warwick og sin egen bror George, hertugen av Clarence. De dro til Frankrike og med Louis XIs hjelp dannet de en allianse med Margaret. De dro tilbake og tvang Edward IV ut av landet og satte Henry tilbake på tronen 3. oktober 1470. Henry var nå så syk at Warwick og Clarence styrte i hans sted. Edward kom tilbake til England tidlig i 1471 og slo Warwick i slaget ved Barnet. Den endelige seieren over Lancaster kom i slaget ved Tewkesbury 4. mai 1471 der Henrys sønn Edward av Westminster ble drept.
Kongedrap
Henry VI ble satt i Tower igjen og her døde han 21. mai 1471. Det antas at han ble drept av Edwards tilhengere for å hindre at noen skulle bruke ham som begrunnelse til å ta makten. Han er gravlagt i St George’s Chapel i Windsor Castle.
Henry VI er kjent for sitt bidrag til å fremme utdanning og grunnla blant annet Eton College. Det dannet seg en anti-York kult rundt ham etter hans død, noe som ble oppmuntret av Henry VII for å legitimister det nye Tudor-styret i 1485. Det sies også at det skjedde mirakler rundt graven hans og det ble gjort forsøk på å få han erklært som helgen.
