En kald januardag i 1486 sto Henry Tudor ved alteret i Westminster Abbey og ventet på sin brud. Mot alle odds hadde han erobret kongeriket og fått kongsdatteren med på kjøpet. Denne dagen ble starten på en ny epoke i England – Tudor-tiden.

Fem måneder tidligere hadde han gått i land ved Mill Bay i Wales med en mindre hærstyrke bestående av franske og skotske leiesoldater. Det var 14 år siden han hadde vært i England og få visste hvem han var. Men misnøyen med den regjerende kongen – Richard III – var stor og mange walisere sluttet seg til hæren på vei mot London. Ved Bosworth Field møtes utfordreren og kongen til et blodig slag 22. august 1485. Richard IIIs styrker var overlegne, men da det lyktes å ta livet av kongen, var slaget over og Henry Tudor ble kronet til konge av sin egen stefar Thomas Stanley.

Kompliserte familieforhold

Henry Tudor var den eldste mannlig arvingen i Lancaster-delen av huset Plantagenet, men hans krav på den engelske tronen kunne diskuteres. Han hadde riktignok kongelig blod i årene: Bestemoren på farssiden var Catherine av Valois, enkedronning etter Henry V og mor til Henry VI. Hun hadde giftet seg igjen med Owen Tudor, en walisisk adelsmann som hadde tjent ved hoffet. De fikk flere barn sammen, deriblant Henrys far Edmund som døde tre måneder før sønnen ble født. Henry var altså halvnevø til Henry VI, men det kongelige blodet i årene hans var fransk, ikke engelsk.

Hans krav på den engelske tronen kom derfor via hans mor Margaret Beaufort som nedstammet fra Edward III. Hans etterkommere var nå delt i Lancaster- og York-slektene og de kjempet stadig om tronen i de såkalte Rosekrigene. Et krav på tronen via den kvinnelige delen av slekten var likevel svakt og det var derfor viktig at Henry nedkjempe den regjerende kongen i kamp.

Landflyktighet

I 1461 tok Edward IV fra York-slekten makten fra Lancaster-kongen Henry VI. Som en av de siste gjenlevende av Lancaster-slekten ble Henry Tudor sett på som en trussel, og han rømte til Bretagne med sin onkel Jasper Tudor i 1471. Der levde de lenge under beskyttelse av hertug Francois II.

Edward IV giftet seg med den ikke-kongelige Elizabeth Woodville og de fikk mange barn, hvorav to sønner. Da Edward IV døde i 1483, var arveprinsen bare 12 år og kongens bror Richard ble verge og regent i hans sted. Men Richard satte arveprinsen og hans bror i Tower of London og de ble aldri sett igjen. Richard tok så makten som Richard III.

Sammensvergelse

Enkedronning Elizabeth Woodville og hennes familie sverget hevn på Richard og allierte seg med Margaret Beaufort. Hun hadde fått tilbake sønnens tittel og eiendommer fra Edward IV, og det var allerede snakk om at han skulle forloves med kongens eldste datter Elizabeth. Nå gikk de to kvinnene sammen om å styrte Richard III og sette Henry på tronen, under forutsetning om at han giftet seg med Elizabeth av York.

Rosekrigene hadde rast i tretti år og landet lengtet etter et stabilt styre. Et giftemål mellom Henry Tudor og Elizabeth av York ville slå de to rivaliserende familiene sammen og bidra til å legitimere styret hans. Ved å gifte seg med Elizabeth ville han også svekke kravet på tronen fra andre deler av York-slekten.

Fiender overalt

Henry følte seg aldri trygg på tronen. Det første han gjorde var å erklære seg som konge fra dagen før slaget ved Bosworth Field. På den måten kunne han tiltale alle som kjempet mot ham i slaget for forræderi og konfiskere eiendommene deres. Det var også viktig for ham å bli kronet før han giftet seg med den populære Elizabeth. På den måten ble han konge i sin egen rett og var ikke avhengig av York-familiens legitimitet.

Men det skulle ikke mangle på utfordrere og Henry gikk hardt til verks mot dem han anså som en trussel. Han sørget for å undergrave adelens makt blant annet ved å gjøre det ulovlig å ha private hærstyrker. Han opprettet også et stort spionnett over hele England.

Han tok sine forholdsregler for å holde andre York-arvinger unna tronen, blant annet ved å sette den 10 år gamle jarlen av Warwick i husarrest i Tower of London. Han var nevøen til Edward IV og dermed indirekte arving til tronen. Han satt fengslet i 14 år før han forsøkte å rømme og ble tatt og henrettet.

Den første tronepretenderen som forsøkte å kreve tronen på vegne av York-slekten var Lambert Simnel som ble støttet av jarlen av Lincoln. Han utga seg for å være jarlen av Warwick, selv om han jo satt innelåst i Tower. Etter slaget ved Stoke Field i 1487, endte det med at Simnel ble fanget, benådet og fikk jobb i det kongelige kjøkken.

Den andre var Perkin Warbeck som påsto at han var Richard av York, den andre sønnen til Edward IV som hadde klart å rømme fra Tower of London. Han ble støttet av blant andre Edward IVs søster Margaret, hertuginne av Burgund. Etter flere blodige slag ble Warbeck fenglset og satt i Tower. Sammen med Edward av Warwick prøvde han å rømme, men ble tatt og henrettet i 1499.

Gjenreiste Englands økonomi

Henrys mål var å skape fred og stabilitet i England og øke velstanden. Etter tretti år med borgerkrig var landet utarmet. Han innførte et nytt skattesystem som gjorde at ingen fikk unndratt seg skatt. Han støttet den engelske ullindustrien ved å skattlegge importen på ull og tøy fra kontinentet. Han inngikk en avtale om handel med alun (til farging av tekstiler) fra det ottomanske riket og ble en direkte konkurrent til Pavens monopol. Han subsidierte skipsbyggingen og oppbyggingen av marinen som skulle få stor betydning for det senere britiske verdensherredømmet under barnebarnet Elizabeth 1s styre.

Et nytt dynasti

Selv om ekteskapet med Elizabeth av York var arrangert, så tyder alt på at det var et lykkelig forhold og de levde harmonisk sammen. De fikk åtte barn hvorav fire ble voksen, og tre av dem konger og dronninger.

Eldstesønnen Arthur ble forlovet med Cathrine av Aragorn som en del av en avtale med de spanske regentene Ferdinand og Isabel. Men Arthur døde i 1502 bare måneder etter bryllupet. Året etter døde Elizabeth i barsel og Henry var knust. Han var en mann som sjelden viste følelser i offentligheten, men nå gråt han åpenlyst og stengte seg vekk fra verden i dagevis.

Etter dette gikk det nedover med helsen hans og han ble syk med tuberkulose. Han vurderte å gifte seg på nytt, blant annet med Cathrine av Aragon, men han fant aldri noen som kunne måle seg med Elizabeth.

21. april 1509 døde han. Rådgiverne hans holdt dødsfallet hemmelig i to dager før de erklærte den eneste gjenlevende sønnen som konge – Henry VIII. Det ble til slutt han som giftet seg med Cathrine av Aragon.

Henry ba om å bli sted til hvile ved siden av sin elskede Elizabeth i kapellet som han hadde bygget i Westminster Abbey.

engelskhistorie england historie tudor