Asta Nørregaard
Asta Nørregaard var en ambisiøs og dyktig kunstner som i motsetning til sine impresjonistiske kolleger viet seg til det klassiske portrettmaleriet. Nasjonalmuseet i Oslo viser en utstilling av bildene hennes fra 28. mai til 18. oktober 2026.
Hun vokste opp i Kristiania og ble tidlig foreldreløs. Verken hun eller den eldre søsteren giftet seg. Asta gikk på Knud Bergsliens malerskole for kvinner i 1874-75 og var elev av Eilif Peterssen i München 1875-78. Med støtte fra Schäffers legat dro hun til Paris i perioden 1879-85.
I denne perioden malte hun både portretter, historiske malerier, sjangermalerier og hun utforsket den impresjonistiske stilen. Det historiske maleriet “Kristus kommer” ble antatt på Salongen i Paris i 1881 og førte til et oppdrag om å male altertavlen i Gjøvik kirke. Bildet “I atelieret” er malt for å markere at altertavlen er fullført.
I 1885 bosatte hun seg i Hansteens gate 2 i Oslo og var nabo med Harriet Backer og Kitty Kielland. Hun fortsatte med studiereiser til Frankrike og Italia hvor hun blant annet malte «Bondekone fra Normandie» og «Julenattsmesse i et fransk kloster».
Fra 1889 blir portrettet dominerende i Asta Nørregaards kunst. Hun uttalte at “Opgaven inspirerer – jeg besættes af en trang til at faa ligheden frem”. Til sammen malte hun ca. 300 portretter, alle i naturlig størrelse. Hun malte menn med oljefarger som signaliserte soliditet og respekt, og kvinner med pastellkritt som uttrykte sart femininitet og luksus. Med sitt øye for detaljer var hun også ekspert på å male dyrebare stoffer i moteriktige drakter og dekorative bakgrunner. Hun ble derfor omtalt som “motemalerinnen”. Hun portretterte blant annet Thomas Fearnley d.y., hans kone Elisabeth Fearnley, Kristian Birkeland, Edward Munch og til og med kong Haakon VII.
Asta Nørregaards portrettkunst ble ikke forstått av det norske kunstmiljøet etter 1890. Modernismen regjerte og de så kunsten hennes som gammeldags og overfladisk. Hun var en outsider og et ensomt menneske, men hun holdt fast ved sitt kunstsyn. Hun publiserte selv en firebinds katalog over egne arbeider – Portræter (1911). Hun holdt flere separatutstillinger hos Blomqvist og stilte ut i Salongen i Paris og ved verdensutstillingene i Antwerpen og Paris. I 1920 mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun døde i 1933.
