Nidarosdomen
Nidarosdomen er Olav den helliges gravkirke og Norges nasjonalhelligdom. Katedralen var kroningskirke i 1906 da Haakon VII ble kronet og signingskirke for kong Olav (1958) og kong Harald og dronning Sonja (1991). De norske kronregaliene er utstilt i Erkebispegården like ved.
Olav den hellige
Olav Haraldsson var etterkommer etter Harald Hårfagre og vokste opp på Ringerike. Som ung gutt reiste han i viking til England og Normandie, hvor han fikk opplæring i den kristne tro. Han ble døpt i Rouen i 1014 og året etter dro han til Norge for å samle landet til et kristent rike. Rikssamlingen ble fullført på Øretinget i 1016 og fra 1024 var kristendommen statsreligionen i Norge.
Olav hadde mektige motstandere og da kong Knut av Danmark inntok landet i 1028, flyktet Olav til Gardariket. To år senere kom han tilbake for å gjenerobre makten, men han ble drept i slaget ved Stiklestad 29. juli 1030.
Han ble først gravlagt ved Nidelven, der koret i Nidarosdomen er i dag. Ett år og fem dager etter slaget ble graven åpnet og Olav ble helligkåret. Det ble sagt at kongen så ut som han sov og at hår og negler hadde vokst. Kroppen ble lagt i et vakkert sølvskrin og satt i Clemenskirka, men ble senere flyttet tilbake til kirka som var bygget over hans grav. Her sto det ved alteret gjennom resten av middelalderen.
Katedral og pilgrimsmål
På 1030-tallet ble det reist en trekirke over helgenkongens opprinnelige hvilested. Omkring 1070 lot kong Olav Kyrre bygge en større Kristkirke i stein og det ble starten på Nidarosdomen. Steinkirka stod ferdig i ca 1090. Det er lite igjen av den i dag, men fundamenter kan ses under gulvet.
Den eldste delen av kirka som fremdeles står i dag er tverrskipet mot nord og sør som ble reist midt på 1100-tallet. Det er bygd i romansk stil, men mot slutten av 1100-tallet begynte den gotiske stilen å gjøre seg gjeldende. Oktogonen – det åttekantede høykoret – er den første delen som ble reist i gotisk stil. Rundt år 1200 ble Kristkirken revet, og erstattet av det nye koret i Nidarosdomen. Fra midten av århundret reiste det store skipet seg i vest, og katedralen sto ferdig rundt år 1320.
Kirken og Olavs grav ble et viktig pilegrimsmål for hele Nord-Europa og i middelalderen var Nidarosdomen katedral for en katolsk erkebiskop. De to første erkebiskopene, Jon og Øystein satte i gang et stort byggeprosjekt for å gjøre Kristkirken større. Fram til reformasjonen i 1537 hadde kirken tilnavnet «Cor Norvegiae» (Norges hjerte).
Etter reformasjonen ble kirken domkirke i Trondhjems stift for den lutherske superintendent, som erstattet biskopen. Kongen i København var kirkens overhode, og Trondheim var ikke lenger Norges kirkelige hovedstad.
Restaureringer
Kirken ble herjet av brann flere ganger i middelalderen. Den brant i 1328, 1432, 1451 og i 1531. På grunn av reformasjonen og en svekket økonomi i etterkant, ble bare deler av den storslåtte katedralen gjenoppbygd. Under bybrannen i 1708 brant hele katedralen unntatt steinmurene. Kirken brant på nytt i 1719 etter lynnedslag.
Etter alle brannene og manglende vedlikehold var katedralen i svært dårlig stand ved starten av 1800-tallet. Den økende nasjonale bevisstheten gjorde at kravet om at Nidarosdomen måtte restaureres vokste. Den ble et symbol på en storslagen fortid som skulle gjenskapes. Grunnloven av 1814 gjorde Nidarosdomen til kroningskirke, og kroningen av Kong Carl Johan i 1818 viste hvilken elendig tilstand nasjonalhelligdommen var i. I 1868 ble det bestemt at katedralen skulle gjenreises. Det største restaureringsarbeidet var gjenoppbyggingen av skipet, som hadde stått som uten tak i nesten fire hundre år. Restaureringsarbeidet startet i 1869, og den siste statuen på vestfronten ble satt opp i 1983. Fremdeles jobber rundt 30 håndverkere kontinuerlig med ulike prosjekter på Nidarosdomen.
Gammelt og nytt
Sannsynligvis er det mange kirker som har vært forbilder for Nidarosdomen. Hovedtrekkene i kirken følger et vanlig domkirkeskjema, men den har bare ett tverrskip. Det er en sterk påvirkning fra katedralen i Lincoln og fra koret i Canterbury katedralen. Nidarosdomen kalles også Kristkirken i Nidaros, det samme som Kristkirken i Dublin, som ble bygget fra 1030-tallet av etterkommerne etter vikinger som bosatte seg der. Spesielt for Nidarosdomen er oktogonen med koret i øst, noe som ligner på Gravkirken i Jerusalem.
Vestfronten har 76 skulpturer, men bare fem av dem er bevart fra middelalderen. Under restaureringen ble det laget nye skulpturer som var inspirert av middelalderens stil. Mange av disse nye skulpturene er portretter av kjente personer fra samtiden, slik man også gjorde det i middelalderen. For eksempel har bronseskulpturen av Erkeengelen Mikael fått Bob Dylans ansiktstrekk.
De tre portalene i vestfronten skal etter planen få nye dører innen 2029. Disse skal være røde og erstatte de enkle og grå dørene fra 1930.
I 1903 kom et forslag til utforming av vestfronten som var uten rosevindu. Men flere mente at et rosevindu var nevnt i kilder fra 1500-tallet. Etter en heftig debatt som ble kalt «rosekrigen», ble et vestfrontutkast med rosevindu godkjent i 1911 og glassmaleriene ble utført av Gabriel Kielland i perioden 1907–1934. Vinduene er inspirert av de franske katedralene, spesielt Chartres-katedralen.
På Samefolkets dag, 6. februar 2017 ble det innviet et samisk alter i Nidarosdomen. Innvielsen skjedde under en gudstjeneste som markerte 100-årsjubileet for samenes første landsmøte. Utsmykkingen har fått plass i søndre tverrskip og er utformet av kunstneren Folke Fjällström.
