Jan van Eyck
Jan van Eyck var en flamsk billedkunstner født i Maaseik nær Maastricht i ca 1390. Han var sammen med broren Hubert (1375–1426) og Hugo van der Goes de fremste skikkelsene i den nederlandske renessansen. Jan og Hubert samarbeidet om den praktfulle altertavlen i St. Baconkatedralen i Gent.
Malekunsten gikk gjennom en endring i den nederlandsk renessansen. Kirkens behov for store paneler og fresker ble etter hvert erstattet av mindre og mer intime format som lerretsmaleriet. Grunnen var fremveksten av humanistiske ideer og en voksende og velstående handelsstand. Folk ønsket religiøse bilder til å ha i hjemmet og portretter var ikke lenger forbeholdt adelen.
Jan van Eyck malte både religiøse og ikke-religiøse bilder. Han utviklet også selve maleriteknikken og Vasari kalte ham oppfinneren av oljemalingen. Utfra hans kjennskap til latin, gresk og hebraisk, antar man at han var bedre utdannet enn det som var vanlig for malere på den tiden.
I perioden 1422-1424 var van Eyck i tjeneste hos John av Bayern, greve av Holland. Etter hans død, søkte van Eyck seg til hoffet til Philip den gode av Burgund. Frem til da hadde han tjent til livets opphold ved å ta oppdrag med å male portretter, men ved hoffet i Burgund fikk han så godt betalt at han slapp å ta andre oppdrag og fikk full kunstnerisk frihet. Han ble også Filip den godes sendebud med oppdrag i Spania (1426) og Portugal (1428).
Fra 1430 var han bosatt i Brugge og 1432 giftet han seg med den 15 år yngre Margaret og fikk to barn.
Hans mest kjente maleri er «Arnolfinis bryllup» fra 1434. Det var antagelig Philippe den gode som sendte van Eyck for å male den italienske handelsmannen Giovanni Arnolfini og hans forlovede som bodde i Brugge.
Maleriet anses for å være et av de første sjangermaleriene og er et dobbeltportrett med realistiske trekk, stor psykologisk innsikt og et omfattende interiør fullt av symbolikk. I tillegg skaper speilet i bakgrunnen en ekstra dimensjon ved å vise hva som foregår utenfor bilderammen.
Van Eyck var også en av de få som signerte bildene sine, noe som bidro til at hans omdømme og popularitet holdt seg godt også etter hans død. Det finnes ca 20 malerier som er tilskrevet Van Eyck og ti av disse er datert og signert med mottoet hans ALS ICH KAN (slik jeg (Eyck) kan).
Jan van Eyck døde 9. juli 1441 i Brugge. Han ble gravlagt i kirkegården til St Donatian kirken, men ble senere flyttet inn i kirken. Han etterlot seg mange uferdige arbeider som ble fullført av andre fra hans malerstudio.
