Johannes Vermeer
Johannes Vermeer (1632-1675) regnes som en av de fremste kunstnerne i den nederlandske gullalderen.
Vermeer spesialiserte seg på hjemlige hverdagsscener (sjangermalerier) fra borgerskapet og middelklassen, og er mest kjent for sin effektfulle bruk av lys som faller inn fra venstre.
Vermeer brukte ofte en «bilde-i-bilde»-teknikk, hvor kart, malerier og andre visuelle objekter vises i bildene og har en symbolsk betydning. Sjangermalerier var ikke bare naive gjengivelser av en ytre virkelighet, men la også opp til en drøfting av moral og verdier. Eksempler på dette er Vinglasset (glassmaleriet i vinduet er en symbolsk fremstilling av kardinaldyden måtehold) og Frue som skriver et brev med sin tjenestepike (brev var ofte symbol på et hemmelig kjærlighetsforhold).
I sin samtid var Vermeer bare moderat suksessfull, men han var populær i hjembyen Delft, hvor han bodde med sin kone og 11 barn hos sin velstående svigermor. Han tjente til livets opphold som kunsthandler og vertshuseier. De fleste maleriene han malte var bestillingsverk fra folk som kjente ham.
Han brukte lang tid (malte ca tre malerier pr år) og kostbare farger i maleriene sine. Da han døde 43 år gammel etterlot han seg så stor gjeld at enken ikke hadde råd til gravstein på graven hans.
Han ble glemt av kunsthistorien i 200 år og ble først gjenoppdaget på 1800-tallet. I dag finnes det bare 34 malerier som er tilskrevet ham.
