Jasper Tudor var onkelen til Henry VII og den som oppdro og støttet ham i hans mange år i utlandet. Sammen returnerte de til England i 1485 og Henry tok tronen som den første Tudor-kongen.

Jasper Tudor ble født i november 1431 i Hatfield og var den andre sønnen til Owen Tudor og enkedronning Catherine av Valois. Moren var enken etter Henry V av England og mor til Henry VI. Jasper var altså halvbror til Henry VI og bror til Edmund Tudor.

Foreldrene giftet seg i hemmelighet i 1430, fordi det var ulovlig å gifte seg med en tidligere dronning uten tillatelse fra kongen. Da Catherine døde etter en barnefødsel i 1437, ble Owen satt i fengsel. Jasper og hans eldre bror Edmund ble overlatt til Katherine de la Pole, søsteren til hertugen av Suffolk og forstanderinne ved Barking Abbey. Hun oppdro dem fra juli 1437 til mars 1442.

Kongens lojale halvbror

Henry VI tok på dette tidspunktet en større interesse i halvbrødrene sine og de fikk komme å bo ved hoffet. De fikk utdannelse av prestene og militær opplæring. De ble etter hvert anerkjent som kongens halvbrødre og adlet. Jasper fikk tittelen Jarlen av Pembroke. De ble medlemmer av kongens råd og fikk formynderskapet til den rike arvingen Margaret Beaufort.

Jasper var lojal mot kongen og Lancaster-familien hele livet. Han prøvde likevel å samarbeide med Richard, hertugen av York for å stoppe den stadig økende konflikten mellom Lancaster- og York-familiene. Da Henry VI ble syk og dronning Margaret av Anjou ville overta som regent med støtte fra Edmund Beaufort, støttet Jasper Richard av York som Lord Protector. Dette endre seg da kongen ble frisk igjen og Jaspers bror ble tatt til fange av Yorks menn og døde i fangenskap.

Etter brorens død overtok Jasper ansvaret for Lancaster-familiens forbindelse til Wales. Han tok også vare på sin unge svigerinne og hennes sønn Henry, inntil William Herbert fikk omsorgen for Henry da York-familien kom til makten i 1461.

Militære oppturer og nedturer

Jasper Tudor var først og fremst en soldat med stor militær erfaring. Han kjempet i slaget ved Mortimers Cross i februar 1461 mot Edward av York, Richards sønn. Lancaster-siden tapte og Jaspers far Owen Tudor ble henrettet. Jasper mistet alle sine eiendommer fordi han var lojal mot Henry VI. Han fortsatte kampen for å få Henry VIs sønn Edward på tronen, men mislykkes.

Jasper rømte til utlandet og vekslet mellom Skottland, Frankrike, Burgund og Bretagne før han returnerte til Wales i 1468. Han sloss fortsatt for Lancaster, men ble etter hvert slått av William Herbert. Herbert overtok Pembroke Castle (se bildet øverst) og ble utnevnt til Jarl av Pembroke av den nye kongen Edward IV.

Jasper gjenvant Pembroke i en kort periode da Henry VI kom tilbake på tronen i 1470-71. Da hadde Jasper bidratt i en allianse mellom Margaret av Ajou og jarlen av Warwick. Men Edward IV kom tilbake, og drepte Warwick i slaget ved Barnet. Prinsen av Wales ble drept i slaget ved Tewkesbury i mai 1471 og Henry VI ble satt i fangenskap i Tower of London, hvor han døde få dager senere, antagelig myrdet av Edward IV.

Landflyktighet og seier

Jasper hentet nå nevøen Henry hos Devereux-familien som hadde beskyttet ham etter at William Herbert døde. Sammen flyktet de over kanalen til Bretagne hvor hertug Francois II ga dem beskyttelse. Jasper brukte tiden i landflyktighet til å samle støtte for Lancaster-familiens sak og gi nevøen militær opplæring. I England var Jasper og Henry ettersøkt for forræderi og det ble lagt planer om å kidnappe dem tilbake til landet.

I 1483 døde Edward IV plutselig og broren Richard III tok makten. Henry Tudors mor Margaret Beaufort og hertugen av Buckingham samarbeidet for å reise en hær slik at Henry kunne ta Englands trone. Han var nå Lancaster-slektens siste håp. I oktober 1483 forsøkte Jasper og Henry å invadere England, men det mislyktes.

Den 7. august 1485 forsøkte de på nytt og gikk i land i Milford Haven i Sør-Wales med en hær av Lancaster-patrioter og franske leiesoldater. I slaget ved Bosworth 22. august 1485 ble Richard III drept og Henry overtok makten som den første Tudor-kongen. Jasper fikk tilbake sin tittel og sine eiendommer, samt at han ble utnevnt til hertug av Bedford. I 1488 fikk han også Cardiff Castle.

7. november 1485 giftet han seg med Catherine Woodville, søsteren til Edward IVs dronning Elizabeth Woodville. Hun var enke etter hertugen av Buckingham, som var blitt henrettet etter forsøket på å styrte Richard III. De fikk ingen barn sammen, men det sies at Jasper var far til en uekte datter ved navn Ellen.

Jasper fortsatte sitt militære liv og slo ned flere opprør mot Henry VII, blant annet i slaget ved Stoke 6 juni 1487. Han ble titulert “The high and mighty prince, Jasper, brother and uncle of kings, Duke of Bedford and Earl of Pembroke”.

Han døde 21. desember 1495 og er gravlagt ved Keynsham Abbey i Somerset.

engelskhistorie england historie historieblogg history tudors