Richard III var den siste kongen i Plantagenet-dynastiet. Hans nederlag og død i slaget ved Bosworth Field 22. august 1485 markerte det siste avgjørende slaget i Rosekrigen og slutten på middelalderen i England.
Richard ble født 2. oktober 1452 og var det ellevte eller tolvte barnet til Richard, hertugen av York og Cecily Neville. Han vokste opp i en urolig tid med periodevis borgerkrig i landet. Da faren måtte rømme fra landet i 1459, ble Richard og storebroren George sendt for å bo hos Anne Neville, hertuginnen av Buckingham og etter at faren ble drept i slaget ved Wakefield 30. desember 1460, sendte moren dem til Nederland.
Lojal bror
Richards bror Edward tok opp kampen med Lancaster-siden og slo Henry VI ved Towton 29. mars 1461. Richard var til stede da Edward IV ble kronet 28. juni, og han ble utnevnt til hertug av Gloucester. Richard hadde et nært forhold til sin slektning Richard Neville, jarlen av Warwick og tilbrakte mye av barndommen på Middelham Castle i Wensleydale, hvor Warwick var ansvarlig for utdannelsen hans. Her vokste han opp med Warwicks døtre Isabel og Anne, og det var tidlig snakk om at Richard og Anne en dag skulle gifte seg. Men da det gode forholdet mellom Warwick og Edward IV opphørte, motsatte kongen seg giftemålet. Broren deres George giftet seg likevel med Annes søster, Isabel mot kongens vilje i 1469.
George og Warwick gjorde opprør mot Edward IV, mens Richard forble lojal. Da Warwick inngikk en allianse med Margaret av Anjou, Henry VIs dronning og angrep England, flyktet Edward og Richard til Burgund der søsteren deres, Margaret var gift med hertug Charles. Edward slo tilbake våren 1471 og vant over Lancaster i slagene ved Barnet og Tewkesbury. Den 18 år gamle Richard spilte her allerede en viktig rolle.
Govenor of the North
Som en del av alliansen med Margaret av Anjou, hadde Warwick giftet bort datteren Anne til Margarets sønn, Edward av Westminster. Han mistet livet ved Tewkesbury og Richard ønsket nå å gifte seg med Anne. Dette var ikke populært hos broren George som ville ha arven etter Richard Neville, som var blitt drept ved Barnet. Richard ga avkall på både tittel og store landområder for å gifte seg med Anne, men fikk blant annet Middelham, Penrith og Nevilles land i Nord-England da de giftet seg 12. juli 1472. George ble senere anklaget for forræderi og henrettet, men Richards rolle i dette er uklar.
Edward IV delegerte ansvaret for de nordlige delene av England til Richard og ga han tittelen Govenor of the North. Richard var en dyktig militærleder og populær i nord, særlig i York. Da Edward bestemte seg for å invadere Frankrike i 1475 deltok Richard med sin egen hær, men var uenig i den snarlige fredsavtalen med Louis XI i Picquigny. I 1480 fryktet man en invasjon fra Skottland i samarbeid med Louis XI. Etter flere raid over grensen, ble det erklært krig i november. Krigen endte med engelsk seier i august 1482.
Lord Protector
Edward IV døde 9. april 1483 og den 12 år gamle sønnen Edward V ble konge. Richard ble utnevnt til Lord Protector og dro fra York for å møte kongens som var på vei fra Wales til London. Edward ble eskortert av sin onkel Anthony Woodville og halvbror Richard Grey, som ledet en tropp på 2000 mann. Siden kongen var mindreårig var det viktig hvem som hadde kontroll på ham og både Woodville-familien og Richard ønsket dette. Richard møtte dem på veien og fikk Woodville og Grey arrestert for forræderi mot Lord Protectoren. De ble sendt til Pontefract Castle og senere henrettet.
Richard og Edward kom til London 4. mai og den unge kongen ble plassert i Tower of London i påvente av kroningen slik skikken var. Etter at enkedronningen Elizabeth Woodville fikk høre hva som var skjedd, søkte hun tilflukt i Westminster Abbey med resten av barna, men lot sønnen Richard dra til Edward i Tower for å være med på kroningen som var planlagt til 22. juni.
Det ble snart hevdet at ekteskapet mellom Edward IV og Elizabeth var ugyldig fordi Edward var forlovet med en annen da de giftet seg og at barna deres var uekte. Richard ble dermed erklært for den riktige arvingen. Han aksepterte kronen 26. juni og kronet 6. juli. De to prinsene ble aldri sett igjen og Richard ble senere beskyldt for å ha drept dem.
Richard og Anne fikk sønnen Edward av Middelham en gang mellom 1473 og 1476. Han ble utnevnt til Prins av Wales 24. august 1483, men døde i mars 1484. Richard hadde også to uekte barn, Katherine og John, som var født før han giftet seg med Anne.
Konge
Det formet seg snart en konspirasjon av tilhengerne til Edward IV, ledet an av Elizabeth Woodville, Margaret Beaufort og hertugen av Buckingham. Sammen planla de at Margarets sønn Henry Tudor skulle erobre tronen og gifte seg med Elizabeths datter Elizabeth av York. Det første forsøket ble stoppet av en storm og hertugen av Buckingham ble tatt og henrettet for forræderi. Henry flyktet til Paris for å søke støtte til en ny invasjon der.
Den 22. august 1485 møttes Henry og Richard ved Bosworth Field. Richards styrker var overlegne, men dette endret seg da William Stanley brått byttet side til fordel for Henry, som var hans stesønn. Richard kjempet tappert og kom innen en sverdlengdes avstand av Henry, men ble omringet av Stanleys menn og drept av et slag mot hodet. Richard III var den siste engelske kongen som døde i kamp.
Kroppen hans ble fraktet tilbake til Leicester hvor han skal ha blitt gravlagt ved Greyfriars Church. Senere ble det sagt at kroppen ble kastet i elven Soar. I 2012 ble det gjort arkeologiske utgravninger ved Greyfriars av Universitetet av Leicester og Philippa Langley. Under en parkeringsplass ble det funnet et skjelett som etter DNA-tester viste seg å være Richard III. Skjelettet bar preg av skoliose og hadde 11 skader, 8 av dem i hodet. Han ble gravlagt på nytt i Leicester katedralen i 2015.
Det finnes en rekke kilder som beskriver Richards styre og personlighet, men ingen som kjente ham godt. I nord var det mange som mente han var en god leder og han blir betegnet som smart og modig. Men etter at han kom på tronen ble han utsatt for rykter og latterliggjøring. I 1485 måtte han offentlig benekte rykter om at han forsøkte å forgifte dronning Anne slik at han kunne gifte seg med sin niese Elizabeth av York. Fortellingen om at han var deformert var også sterkt overdrevet. Han hadde en skulder som var høyere enn den andre som følge av skoliose, men ikke verre enn at det kunne skjules under klærne. Hans dårlige rykte ble forsterket av propagandaen under Tudorene, som ville legitimere sitt eget styre og fremstillingen i Shakespears skuespill.
