Donato di Niccolò di Betto Bardi (1386 – 13. desember 1466) var ungrenessansens største og mest innflytelsesrike billedhugger. Han er kjent for å ha gjenoppfunnet skulpturkunsten i sin samtid og utformet skulpturene sine som selvstendige kunstverk istedenfor at de var del av en arkitektonisk helhet. Han jobbet både med marmor, bronse, terrakotta og tre.
Donatello var sønn av en ullhandler og fikk utdannelse hos Martelli-familien. I sin tidlige ungdom ble han kjent med Filippo Brunelleschi. De dro sammen til Roma, antagelig i 1403, og studerte antikke ruiner og arkitektur. Denne turen var avgjørende for den kunstneriske utviklingen i Italia på 1400-tallet. Donatello gikk først i gullsmedlære, men begynte så som assistent i verkstedet til Lorenzo Ghiberti en gang mellom 1404 og 1406. Han jobbet sammen med Ghiberti på skulpturutsmykningen av domkirken i Firenze. En marmorstatue av David fra 1408-1409 regnes som han tidligste verk.
De første skulpturene
Donatellos marmorskulptur av Evangelisten Johannes var en av fire evangelistskulpturer ved hoveddøren til domkirken. På denne kan man se at han har tatt hensyn til at skulpturen skulle ses nedenfra. Han har hugget større høydeforskjeller i skjegg, øyenbryn og folder i drakten for at den skal se mer levende ut. Donatello var alltid nøye med å utforme skulpturene slik at de passet til stedet de skulle stå.
I 1411 og 1416 lagde han helgenskulpturene St Markus og St George som var to av 14 skulpturer som skulle omkranse fasaden til kirken Orsanmichele. Nå står St Markus i Museo Orsanmichele ved siden av kirken, mens St George er flyttet til Museo Nazionale del Bargello.
Sammen med statuen av St. George står relieffet St. George og dragen, som var det første eksempelet på flatklemt relieff – kjent som relievo schiacciato. Dette er en teknikk der relieffet er hugget så lavt i steinen at det ser tegnet ut, og viser at Donatello kjente til sentralperspektivet.
Donatello’s David
I 1425-27 jobbet Donatello sammen med sin elev Michelozzo på gravmonumentet til motpaven Johannes XXIII for baptisteriet i Firenze.
Fra 1428-40 laget han to sett med bronsedører med helgener til det gamle sakristiet til San Lorenzo kirken. Her viser han et mangfold av menneskelige følelser og samhandlinger gjennom variasjoner i kroppsstilling og ansiktsuttrykk.
Donatello er mest kjent for bronsestatuen David som han laget på oppdrag fra Cosimo d’Medici i ca 1440. Dette er den første frittstående, nakne skulpturen i naturlig størrelse siden antikken. For første gang var en statue hel uten å være avhengig av arkitektoniske omgivelser. Den stod på en pidestall i den indre gården til Medici-palasset frem til 1495. I dag finnes den i Museo Nazionale del Bargello i Firenze.
Mange påpeker at David-statuen har homo-erotiske kvaliteter. Donatello skal ikke ha holdt sin egen seksualitet hemmelig og omga seg ofte med «vakre assistenter», noe som vennene hans tolererte.
Naturalisme
I årene 1443-53 var Donatello i Padova hvor han utførte sitt mest komplekse verk, høyalteret i Sant Antonio kirken. Samtidig lagde han også en rytterstatue i bronse av Gattamelata (leiesoldaten Erasmo fra Narni som ble øverstkommanderende for den venetianske republikken), som med sin nye realisme ble modell for senere rytterstatuer.
Donatello var inspirert av bronsehestene på San Marco i Venezia og rytterstatuen av Marcus Aurelius i Roma. Donatellos statue har føttene i stigbøylene, noe som var ukjent i antikkens Roma. Gattamelatas hode er laget for å ses fra bakkenivå og ikke i mannshøyde slik Marcus Aurelius-statuen var.
På slutten av sitt liv lagde Donatello flere verk med en ny, intens og personlig naturalisme. Eksempler på dette er bronsestatuen av Judith og Holofernes fra 1455-1460, bronsestatuen av Døperen Johannes (1457) og den forgylte trestatuen av Maria Magdalena. Maria er fremstilt som en gammel, mager kvinne, der kroppen er forfalt som et skall rundt den udødelige sjelen. Denne statuen kan ses i Museo dell’Opera del Duomo i Firenze.
Donatellos siste verk var bronseprekestolene i San Lorenzo kirken fra 1460-66. Hans elev Bertoldo di Giovanni fullførte prekestolene etter Donatellos død i 1466.
Kunsten til Donatello var nyskapende og preget av naturforståelse, psykologiske innlevelse og blikk for å skildre menneskekarakteren. Hans påvirkning kan spores i nesten alle florentinske kunstneres verk, blant annet Masaccio, Botticelli og særlig hos Michelangelo. Donatello reiste mye rundt i Italia og spredde på denne måten den florentinske renessansen til andre deler av landet.
