Masaccio var den første store maleren i ungrenessansen. Ifølge kunsthistorikeren Georgi Vasari var han den beste maleren i sin generasjon pga hans evne til å imitere naturen, skape livaktige figurer med bevegelse og en overbevisende følelse av tredimensjonalitet. Han brukte nakenhet og forkortninger i figurene på en måte som sjelden hadde blitt brukt før ham.

Tommaso di Ser Giovanni di Simone, (21. desember 1401 – sommeren 1428) ble født i San Giovanni Valdarno i Arezzo i Toscana. Navnet Masaccio er en morsom vri på Maso (forkortelse for Tommaso) som betyr klumsete eller rotete. Han kom fra en familie med snekkere, men hadde en bror som også ble maler.

Det finnes ikke noe dokumentasjon for hans utdannelse som maler. Han flyttet mest sannsynlig til Firenze for å få utdannelse, men er ikke registrert i byen før han blir medlem av malerlauget som en uavhengig mester 7. januar 1422.

Hans første verker er San Giovenale Truptych (tredelt panel) fra 1422, nå i museum Cascia di Reggello (nær Masaccios fødeby) og Madonna og barnet med St Anne.

Brancacci kapellet

I Firenze kunne Masaccio studere arbeidene til Giotto og han ble venner med Brunellschi og Donatello. De oppfordret ham til å dra til Roma med Masolino i 1423. Etter dette er påvirkningen av gammel romersk og gresk kunst til stede i Masaccios verk.

I 1424 ble Masaccio og Masolino hyret av den kjente og rike Felice Brancacci til å male fresker i Brancacci kapellet i Santa Maria del Carmine kirken i Firenze. Av ukjente grunner (kanskje fordi Brancacci manglet penger), ble ikke kapellet gjort ferdig og ble fullført først i 1480 av Filippino Lippi.

To av freskene i kapellet anses som to av Masaccios største verk. Den ene er Skattens mynt, hvor Jesus og apostlene er fremstilt som neo-klassiske arketyper. Her viser Masaccio sitt innovative geni ved at han malte figurenes skygge vekk fra kapellets vindu. En annen ting som er nytt er at det vises tre scener i samme bilde.

Den andre er Utdrivelsen fra Edens hage som viser Adam og Eva som fortvilte blir jaget ut av hagen av en truende engel. Denne fresken hadde stor innflytelse på Michelangelo og hans arbeid med å male taket i det sixtinske kapell.

I motsetning til Masolino malte Masaccio figurene mer skulptoriske, tredimensjonale og sidevendte. Legg også merke til skyggene. Dette skal være en av de første gangene skygge ble brukt i fresker. Masaccios stil er påvirket av Giottos store og solide figurer med følelser uttrykt i ansikt og bevegelser, men ulikt fra Giotto er Masaccios bruke av linjert perspektiv, retningsgivende lys og «chiaroscuro», som er et spill mellom lys og skygge for å oppnå en dramatisk effekt og mer livaktige fresker.

Den hellige treenighet

I februar 1426 begynte han å male en altertavle i Santa Maria del Carmine i Pisa. Motivet var scener fra apostelen Peters liv. Bare 11 av de 20 delene har overlevd og er funnet i forskjellige samlinger rundt om i verden. Hovedpanelet Madonna med barnet er nå i National Gallery i London.

Rundt 1427 vant Masaccio den prestisjefulle oppgaven å lage Den hellige treenighet til Santa Maria Novella i Firenze. Denne fresken, som anses for å være Masaccios mesterverk, er det tidligste overlevende maleriet som bruker systematisk lineært perspektiv, muligens laget med hjelp fra Brunelleschi. Masaccio skal ha satt en spiker i forsvinningspunktet bak korset og festet hyssing til. Hyssingen presset han inn i gipsen i maleriet for å lage linjer, noe som fortsatt er synlig.

Masaccio dro så til Roma hvor Masolino malte fresker i Basilica di San Clemente. Han døde på slutten av 1428 og historien vil ha det til at han ble forgiftet av en rivaliserende maler.

Masaccio hadde en kort karriere, men er ansett for å ha startet den tidlige renessansen innen maleri på midten av 1420-tallet og hadde stor innflytelse på senere kunstnere. Han var en av de første til å bruke perspektiv og forsvinningspunkt i maleriene sine og hadde en mer naturalistisk og realistisk stil.

Da han døde bare 27 år gammel sa Brunelleschi: «Vi har lidd et stort tap».