Ghiberti er mest kjent for å ha laget bronsedørene til dåpskirken i Firenze, men han var også skulptør og skal ha skrevet den første kjente selvbiografien av en kunstner.
Lorenzo Ghiberti ble født i 1378 i Pelago utenfor Firenze, men opphavet hans er noe usikkert. Moren var Fiore Ghiberti og hun var gift med Cione di Ser Buonaccorso Ghiberti, men på et tidspunkt dro Fiore til Firenze og bodde sammen med en gullsmed som het Bartolo di Michele. Etter at Cione døde, giftet Fiore seg med Bartolo i 1406. Man er derfor usikre på hvem som egentlig var Lorenzos biologiske far.
Bartolo og Ghiberti hadde uansett et nært forhold. Bartolo var en dyktig gullsmed og lærte ham faget. Lorenzo var interessert i ulike former for kunst og fikk også opplæring i malekunsten av Gherardo Starnina. I 1400 flyttet han til Rimini og var med å male veggfreskene i slottet til Carlo I Malatesta. Mens han var her fikk han høre at det var utlyst en konkurranse om å lage bronsedørene til dåpskirken i Firenze – Battistero di San Giovanni. Han dro hjem igjen i 1401 for å delta.
Paradisporten
Konkurransen gikk ut på å lage et panel av bronse som viste en scene fra Det gamle testamentet der Abraham ofrer sønnen Isak. De sju deltakerne fikk et år på å gjøre ferdig prøvene sine. Juryen, som var ledet av Giovanni di Bicci de’Medici, synes det var vanskelig å velge mellom Ghiberti og Filippo Brunelleschi, men det ble til slutt Ghiberti som vant. Brunelleschi ble fornærmet og dro (heldigvis – ref her) til Roma for å studere arkitektur isteden.
De originale designene til Ghiberti og Brunelleschi er i dag utstilt på Bargello museet i Firenze. Den største forskjellen mellom de to designene er at Brunelleschi har laget alle figurene individuelt og deretter plassert dem inn i bronserammen. I Ghibertis panel er alle figurene er laget som et enkelt panel med unntak av figuren Isak. Ghibertis figurer var dessuten hule inni slik at panelet ble sterkere, brukte mindre bronse og dermed billigere.
For å lage dørene inngikk han en kontrakt med Bartolo di Micheles verksted hvor han selv hadde vært lærling. Her kom også andre kunstnere til å gå i lære blant annet Donatello, Masolino og Michelozzo.
Konkurransen kom til å dominere karrieren hans. Det tok Ghiberti 21 år å fullføre dørene som består av 28 paneler som viser Jesu liv fra det nye testamentet. Den 19. april 1424 ble de satt opp på dåpskirkens østside, men ble senere flyttet til nordsiden.
Da de 28 panelene med scener fra Det nye testamentet var ferdige, ble han i 1425 bedt om å lage et nytt sett av dører til østveggen. Disse dørene skulle ha scener fra Det gamle testamentet. Denne gangen lagde han 10 rektangulære paneler i en helt ny stil som var mer naturalistisk og brukte det nylig oppdagede perspektivprinsippet til å lage dybde. I rammen rundt dørene er det små byster av blant annet ham selv og faren Bartolomei Ghiberti. Ghiberti og hans medarbeidere brukte 27 år på disse dørene. Michelangelo kalt dem Paradisporten og de er et av hovedverkene i renessansens humanisme.
Skulptør
Etter konkurransen var Ghiberti en stjerne og fikk mange oppdrag, blant annet fra Paven. I 1412-1416 lagde han en bronsestatue av døperen Johannes som står i en nisje i Orsanmichel kirken i Firenze. Den ble bestilt av Arte di Calimala – ullkjøpmennenes laug, et av de rikeste laugene i Firenze. Ghibertis statue er inspirert av den gotiske stilen, noe som vises i de elegante kurvene på denne 2,5 meter høye statuen. En annen av Ghibertis statuer, som er også plassert i Orsanmichel, er statuen av St Matteus. Denne ble finansiert av banklauget Arte del Cambio. De insisterte på at statuen skulle være like høy eller høyere enn Johannes-statuen.
Ghiberti var også historiker og samlet på klassiske gjenstander. Han var med på å formidle de nye humanistiske idealene og skrev den første selvbiografien av en kunstner. Denne boken gir verdifull informasjon om renessansekunstnernes tanker og mål og var en viktig kilde for Georgio Vasaris bok. I sin biografi refererer han mye til den arabiske matematikeren Alhazen, som skrev en bok om optisk perspektiv på 1000-tallet og som kan ha vært sentral for utviklingen av perspektivet i den italienske renessansen.
I 1417 giftet han seg med den 16 år gamle Marsila. De fikk to sønner – Tommaso og Vittorio. Ghiberti var rikere enn mange andre kunstnere på den tiden og eide blant annet landeiendommer i og rundt Firenze. Han hadde også betydelige summer investert i obligasjoner. Ghiberti levde til han ble 75 år og døde av en feber i 1455. Han er gravlagt i Santa Croce.
