Hva var renessansen?

Begrepet Renessansen blir ofte brukt om perioden ca 1400 til 1600 og først og fremst i Italia. Det var en tid med store samfunnsmessige endringer i Europa. Disse endringene kom spesielt til uttrykk innen filosofi, kunst, arkitektur og vitenskap. En stor del av den verden vi kjenner i dag fikk sin utforming i denne perioden.

Renessanse (som kommer fra italiensk «rinascimento» og fransk «renaissance») betyr gjenfødelse. Etter den lange, mørke middelalderen søkte man tilbake til antikkens filosofi, kunst og kultur. Mennesket kom i sentrum og humanismen ble født. Kunsten fikk en egenverdi og kunstnere en høyere status. De ble ikke lenger behandlet som alminnelige håndverkere som kun utførte arbeid på bestilling fra kirken. Nå ble det mer vanlig at også bystater og rike handelsfolk ansatte kunstnere for å utsmykke egne hjem og forskjønne det offentlige rom.

Det var verdens første kunsthistoriker Giorgio Vasari som først brukte ordet renessanse i sitt verk «Kunstnernes liv» fra 1550. Han delte renessansen opp i tre faser: Protorenessansen (1300-tallet) hvor Cimabue, Duccio og Giotto er de viktigste representantene. Ungrenessansen (14oo-tallet) med kunstnere som Masaccio, Brunelleschi og Donatello og høyrenessansen (1500-tallet) hvor vi finner Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael.

For å lese mer om de ulike fasene av renessansen, klikk her.

I malerkunsten gikk man fra Cimabue på slutten av 1200-tallet til Leonardo da Vinci på 1500-tallet.

Og fra gotiske skulpturer i senmiddelalderen (her fra Chartres-katedralen i Frankrike ca 1215) til Michelangelo’s Pieta i Peterskirken i Roma i 1499.