Piero di Cosimo de’Medici (1416-1469) var den eldste sønnen til Cosimo de’Medici og overhode i Firenze fra 1464-1469. Han hadde svak helse hele livet og var ofte sengeliggende med gikt, derav tilnavnet «den giktiske». Den yngre broren Giovanni ble utnevnt som farens etterfølger, men døde før ham.
Den 3. juni 1444 giftet Piero seg med Lucrezia Tornabuoni, en svært intelligent og innflytelsesrik kvinne. De fikk tre døtre og sønnene Lorenzo (Il Magnifico) og Giuliano. Sønnene fikk en svært god utdannelse innen litteratur og kunst. Hele familien skal være avbildet i Botticellis maleri «Madonna of the Magnifica», hvor Lucrezia fremstiller Jomfru Maria.
I 1461 ble Piero valgt til leder av Firenze, men han var ofte så plaget av gikt at han ikke kom seg ut av sengen, så soverommet ble brukt som kontor.
Kuppforsøk og krig
Da han overtok styret av Medici-banken etter sin far Cosimo, inndrev han en del lån som faren hadde latt ligge, og mange kjøpmenn i Firenze gikk konkurs. Dette bidro til at den mektige Medici-familien ble stadig mindre populær. Hans tid som leder ble også preget av kuppforsøk, ledet blant annet av fetteren Pierfrancesco de’Medici. Kuppmakerne planla å kidnappe ham på vei til Villa di Careggi, men Piero ble advart og klarte å unnslippe. I 1467 brøt det ut krig med republikken Venezia fordi Firenze støttet den nye hertugen av Milano, Galeazzo Maria Sforza. Firenze vant slaget ved Molinella sammen med Napoli, pavestaten og Milano.
Piero fortsatte familietradisjonen med å støtte kunstnere, både florentinske kunstnere som Donatello, Verrocchio og Botticelli, men nederlandske og flamske kunstnere. Han samlet også på sjeldne bøker og økte familiens boksamling betraktelig.
Piero døde i 1469 av gikt og lungesykdom og er begravet i San Lorenzo kirken sammen med sin bror Giovanni. Gravstedet er laget av Andrea del Verrocchio på oppdrag fra sønnene Lorenzo og Giuliano.
