Isabella av Valois var Richard IIs andre dronning og dronning av England fra hun var seks til ni år gammel. Hun giftet seg senere med Charles, hertugen av Orléans og døde i barsel bare 19 år gammel.
Isabella var datter av Charles VI av Frankrike og Isabeau av Bayern og født i 1389. Hennes yngre søster Catherine av Valois ble også dronning av England som dronningen til Henry V og mor til Henry VI.
Isabella vokste opp under Hundreårskrigen mellom England og Frankrike og barndommen var preget av farens mentale sykdom. Et ekteskap mellom Richard og Isabella ble foreslått som en del av fredsforhandlinger mellom landene. Bryllupet mellom den seks år gamle prinsessen og den 29 år gamle kongen skjedde i Calais 31. oktober 1396. Richard hadde nylig mistet sin første dronning, Anne av Böhmen, som han elsket høyt. Brudens unge alder var et tema for diskusjon, men Richard sa at hver eneste dag fremover ville rette på det problemet og han hadde ikke noe problem med å vente til hun ble gammel nok. På denne måte fikk han en dronning som han kunne forme som han ville. Isabella selv ville gjerne bli dronning av England for da ble hun en fin dame.
Far-datter forhold
I England ble Isabella innlosjert på Windsor Castle med sin egen guvernante og hoffdame Lady de Coucy. Richard II besøkte henne regelmessig og underholdt henne og hoffet med morsomme samtaler. Han behandlet Isabella med respekt og de utviklet et godt forhold som var mer som far-datter enn ektepar.
Under Richards militærkampanje i Irland i 1399 og det senere opprøret i England mot ham, ble Isabella flyttet fra slott til slott for sin egen beskyttelse. Etter at Richard ble avsatt og senere døde i fengsel, beordret den nye kongen Henry IV at hun skulle settes i husarrest i Sonning Palace. Det franske hoffet krevde at Isabella skulle returnere til Frankrike, men Henry IV nektet og ville at hun skulle gifte seg med hans egen sønn Henry. Isabella, som hadde vært glad i Richard og sørget oppriktig, nektet å gifte seg med sønnen til mannen som hadde drept ektemannen hennes. I august 1401 fikk hun returnere til Frankrike, men Henry IV beholdt medgiften hennes.
29. juni 1406 giftet hun seg med sin fetter Charles av Orléans. Hun var 16 og han 11 år. Tre år senere døde hun i barsel da hun fødte datteren Jeanne.
