Cimabue het egentlig Cenni di Pepo og ble født i Firenze i ca 1240. Lite er kjent om hans tidlige liv, og det hersker også en del uenighet om hvilke verker som faktisk er hans.
Man tror at han startet sin utvikling som kunstner i mosaikkverkstedet ved dåpskapellet i Firenze. Han var inspirert av de bysantinske ikonene med den gylne bakgrunnen, men han utviklet etter hvert en stil hvor figurene fikk mer fylde og var mer tredimensjonale og naturtro. Utviklingen mot en mer realistisk stil kan skyldes påvirkning fra Cavallini og Torriti som han ble kjent med i sitt Roma-opphold i 1272.
Han jobbet trolig også i perioder i Siena, San Francesco-kirken i Assisi, Roma og Pisa, hvor han døde i 1302.
Brudd med den bysantinske stilen
Kunsthistorikeren Giorgio Vasari utpekte Cimabue som grunnleggeren av den nye malestilen som brøt med den bysantinske stilen og han anses også for å være læreren til den første store (før)renessansekunstneren: Giotto di Bondone.
Et av de tidligste verkene man tror Cimabue laget, er Krusifikset i Santa Croce kirken i Firenze fra 1272. Det ble ødelagt av flommen i Arno-elven i 1966, men er nå restaurert. Her kan man se at Kristus-figuren har litt mer dybde enn tidligere og at kroppen er malt i en elegant bue med mer bevegelse enn de vanlige «oppstilte» figurene i bysantinsk stil.
Noen av maleriene man trodde var laget av Cimabue ser ut til å være gjort av en annen samtidig kunstner, Duccio di Buoninsegna (1255-1319) fra Siena. Dette gjelder for eksempel Rucellai Madonnaen som Vasari feilaktig tilskrev Cimabue i fortellingen om hvordan det ble båret i et høytidelig opptog fra kunstnerens bolig til Santa Maria Novella i Firenze.
Tronende madonnaer
Rundt 1280 malte Cimabue Maestà (tronede Madonna) for San Francesco-kirken i Pisa. Dette henger nå i Louvre museet i Paris. Her bruker han en stil som mange kunstnere senere kopierte, inkl Duccio og Giotto. Kroppsformene fikk mer fylde, foldene i draktene har mer plastisitet og ansiktsuttrykkene mer menneskelige og individuelle.
San Francesco kirken i Assisi
I Assisi jobbet Cimabue sammen med flere andre kunstnere, blant annet Giotto med å dekorere San Francisco kirken. Fresker i overkirkens kor og tverrskip tilskrives Cimabue. Særlig Korsfestelsen (1288-92), som nå er svært ødelagt og ser ut som et fotonegativ, skal ha vært et verk av høyeste klasse i italiensk kunst.
Cimabue malte også en Maestà freske i den nederste kirken (basilica inferiore) av Den hellige Frans’ basilika i Assisi (se hovedbildet øverst i saken). Der kan man se Den hellige Frans stå alene på høyre side.
Maestà fra Santa Trinita ble malt i 1290-1300 opprinnelig for kirken Santa Trinita i Firenze, men kan nå ses i Uffizi galleriet i Firenze. Her tror man at de mykere ansiktsuttrykkene er inspirert av Cimabues elev Giotto, som allerede var blitt en dyktig kunstner.
Det eneste sikre verket
Cimabu tilbrakte sine siste år i Pisa. Her hadde han fått i oppdrag å gjøre ferdig en mosaikk i apsiden i byens katedral som Maestro Francesco hadde begynt på. Cimabue skulle lage den delen av mosaikken som viste døperen Johannes. Dette er det eneste verket man med sikkerhet kan si er Cimabues verk.
Vasari forteller at Cimabue (navnet betyr Oksehode) var en svært stolt kunstner. Hvis noen kritiserte kunsten hans eller hvis han selv oppdaget feil ved den, ødela han den.
Dante nevner da også Cimabue i Den gudommelige komedie, der han havner i skjærsilden fordi han har så høye tanker om seg selv og sin kunst.