Som den yngste av Charles VIs fem sønner var det lite sannsynlig at Charles kom til å arve tronen i Frankrike. Men ingen av hans eldre brødre levde lenge nok til å bli konge og Charles var Frankrikes siste håp. Etter drapet på hertugen av Burgund gjorde imidlertid Charles VI sønnen arveløs og overlot heller tronen til sin svigersønn Henry V av England. Da både Charles VI og Henry V døde i 1422, startet en langvarig krig mellom Charles og Henrys nyfødte sønn Henry VI om hvem som skulle regjere i Frankrike.
Charles ble født i den kongelige residensen Hôtel Saint-Pol i 1403. Faren Charles VI var ikke i stand til å styre landet på grunn av mental sykdom og moren Isabeu fungerte som verge og regent. Hun forsøkte å manøvrere mellom de ulike fraksjonene som ønsket innflytelse på styret i landet. Det sto hovedsakelig mellom kongens bror Louis (Armagnac) og hans fetter hertugen av Burgund, Jean den fryktløse. Etter at Louis ble myrdet i 1407 brøt det ut borgerkrig og Isabeau støttet Burgund. Charles derimot støttet Armagnac. Ikke lenge etter at han ble dauphin i 1418, flyktet han fra Paris hvor Burgund hadde kontrollen og satte opp sitt eget hoff i Bourges.
Arveløs
Den 11. juli 1419 møtes Charles og hertugen av Burgund og avtalte å dele makten. Men på det påfølgende møtet på broen i Montereau 10. september, ble Burgund drept av Charles’ menn. Dette gjorde ethvert håp om forsoning mellom Burgund og Armagnac umulig og åpnet veien for den engelske kongen Henry V som hadde invadert Frankrike. Charles ble gjort arveløs og ved fredsavtalen i Troyes 21. mai 1421 bestemte Charles VI at Henry V skulle bli hans etterfølger mot at han giftet seg med datteren Catherine av Valois. Da Charles VI døde i oktober 1422, var Henry V allerede død og hans ni måneder gamle sønn arvet både tronen i England og Frankrike. Men mange franskmenn mente at avtalen i Troys ikke var gyldig på grunn av den gamle kongens mentale problemer og anså fortsatt Charles som den rettmessige arvingen.
Jeanne d’Arc
Engelskmennene okkuperte store deler av det nordlige Frankrike, inkludert Paris og her regjerte Henry Vs bror John av Lancaster, hertug av Bedford på vegne av nevøen. Charles trakk seg tilbake til sør for Loire-elven, hvor han fikk beskyttelse av Yolande av Aragon og giftet seg med hennes datter Marie av Anjou. Her fikk han kallenavnet Kongen av Bourges. Yolande kom til å bli en viktig bidragsyter i Charles’ kamp om tronen.
Engelskmennene fortsatte sin krigføring sørover og i oktober 1428 beleiret de byen Orleans. Det så mørkt ut for Charles’ håp om tronen. Men så i februar 1429 dukket det opp en tenåringsjente med navn Jeanne d’Arc. Hun hevdet at hun hadde hatt et guddommelig syn hvor Charles ble kronet til Frankrikes konge. Hun ledet an i befrielsen av Orleans 8. mai 1429, noe som snudde gangen i krigen. Etter seieren ved Patay 18. juni rykket de franske troppene videre nordover og Charles ble kronet i katedralen i Reims 17. juli 1429. Jeanne d’Arc ble tatt til fange av John av Luxemburg i mai 1430 under beleiringen av Compiègne. Han overlot henne til engelskmennene som brente henne på bålet 30. mai 1431.
Krangel med sønnen
I 1435 gikk Burgund fra sin allianse med engelskmennene og inngikk en fredsavtale med Charles VII i Arras. Med dette var det ikke lenger noen som støttet Henry VI som Frankrikes konge og Charles hadde nådd sitt mål. I løpet av de neste tjue årene gjenerobret Charles Paris og resten av Nord-Frankrike, med unntak av byen Calais som ble på engelske hender til Mary Is regjeringstid.
På sine eldre dager kranglet Charles med sønnen Louis som krevde mer makt som arveprins, noe Charles ikke ville gi ham. Louis iverksatte en rekke plott for å destabilisere farens styre, og i 1446 ble han forvist fra Paris og måtte flykte til hertugen av Burgund for å få beskyttelse.
Da Charles ble syk i 1458, sendte han bud på sønnen, men han nektet å komme. Frem til juli 1461 ble Charles stadig sykere, så ille at han etter hvert ble gal. En infeksjon i munnen gjorde at han til slutt ikke kunne spise eller drikke og han døde av sult 22. juli 1461. Louis nektet å komme tilbake før faren var død.
Til tross for sitt turbulente liv, er Charles VII (også kalt den seiersrike) kjent for å være den som slo tilbake mot engelskmennene og avsluttet Hundreårskrigen. Han lagde den første regulære hæren i Frankrike siden romertiden og blir omtalt i Niccolò Machiavelli’s bok Prinsen. Han fikk 14 barn med sin dronning Marie av Anjou og tre med sin elskerinne Agnès Sorel.
