Rafael – eller Rafaello Sanzio de Urbino – ble født 6. april 1483 og døde på sin 37 årsdag, 6. april 1520. Til tross for sin tidlige død var han svært produktiv. Han hadde et stort malerstudio med mange assistenter og mange av hans største verk finnes i Vatikanpalasset. Karrieren hans kan deles opp i tre faser og stiler: hans første år i Umbria, så en fireårsperiode hvor han var i Firenze og lærte den florentinske malestilen og så hans siste hektiske 12 år i Roma, hvor han arbeidet for pavene Julius II og Leo X.
Rafael ble født i Urbino hvor faren Giovanni Santi var hoffmaler hos hertug Frederico da Montefeltro. Ved dette lille hoffet lærte Rafael sosiale ferdigheter, gode manerer og det å takle livet blant eliten. Moren hans døde da han var 8 år og faren bare ett par år senere. Fra han var 11 år var onkelen Bartolomeo verge for ham. Farens malerverksted fortsatte driften etter hans død, og ble drevet av Rafaels stemor.
Rafal viste tidlig talent for å tegne og male, som vist ved dette selvportrettet fra ungdomsårene. Han skal ha jobbet som assistent for den kjente maleren Pietro Perugino og blir beskrevet som fullt utlært mester i 1500. Hans første dokumenterte arbeid er Baronci altertavlen i Saint Nicholas kirken Citta di Castello (1500-1501). Denne ble ødelagt i et jordskjelv i 1789 og bare fragmenter er igjen.
Den florentinske skolen
I løpet av de neste tre årene malte han mange små malerier blant annet De tre gratier, madonna-bilder og portretter. Han levde et nomadelignende liv, men var mye i Firenze i perioden 1504-08. Her studerte han den florentinske malerskolen, men fortsatte å utvikle sin egen stil. Den største innflytelsen på denne tiden kom fra Leonardo da Vinci som var i byen i 1500-1506. Rafael tok i bruk både trekvarts pyramide-komposisjonen og sfumato-teknikken som Leonardo hadde brukt på Mona Lisa.
Skolen i Athen
I 1508 ble Rafael invitert til Roma av pave Julius II, muligens etter forslag av arkitekten Donato Bramante. Han var en fjern slektning og arbeidet på Peterskirken. Her fikk Rafael i oppdrag å male fresker på det som skulle bli pavens private bibliotek i Vatikanpalasset. På samme tid malte Michelangelo taket i det sixtinske kapell og Rafael ble så imponert av ham at han malte Michelangelo inn i sitt mest berømte verk – Skolen i Athen.
Rafael fikk i oppdrag å male tre rom i Vatikanet, men selve malearbeidet ble etter hvert utført av assistentene hans ut fra detaljerte skisser. Det kan forklare at det er en kvalitetsforskjell på rommene. I det første av rommet, som har fått navnet Stanza della Segnatura, malte Rafael det som har blitt kalt hans mesterverk – Skolen i Athen, samt verkene Parnassus og Disputa. Freskene i dette rommet viser de fire fakultetene: teologien, poesien, rettskyndigheten, og filosofien. Da Julius II døde i 1513 fortsatte arbeidet under pave Leo X, som Rafael fikk et nært forhold til, og frem til hans død i 1520.
Annet arbeid
Etter Bramantes død i 1514 ble Rafael utnevnt til arkitekt av den nye Peterskirken. Det meste av hans arbeid ble endret eller revet etter hans død og Michelangelos design ble foretrukket, men noen av tegningene hans har overlevd. Han tegnet også flere andre bygninger rundt i Pavestaten, blant annet Chigi kapellet for Agostino Chigi.
I 1515 ble han utnevnt til leder av utgravingene av det antikke Roma. Alle som gravde opp antikviteter måtte informere Rafael innen tre dager. Han foreslo også at man skulle registrere alle arkeologiske funn på en organisert måte og planla å lage et arkeologisk kart over Roma, men rakk aldri å gjøre det.
Selv om Vatikan-prosjektet tok det meste av tiden hans, malte han også portretter av blant annet pavene Julius II og Leo X. Ellers lagde han portretter for den franske kongen, og malte fresker i Villa Farnesina, Santa Maria della Pace kirken og Santa Maria del Popolo. Han tegnet også dekorasjonen til Villa Madama som ble utført av assistentene hans.
Han hadde et stort malerverksted med over 50 elever og assistenter. Han drev et veldig harmonisk og effektivt verksted og var god på å glatte over uoverensstemmelser med både klienter og assistenter, i motsetning til Michelangelo som ofte hadde et mer konfliktfylt forhold til sine kontakter.
Privatliv
Fra 1517 bodde han i Palazzo Caprini som var tegnet av Bramante. Han giftet seg aldri, men ble overtalt til å forlove seg med Maria Bibbiena, niesen til kardinal Medici Bibbiena. Vasari forteller at han også lekte med tanken om å bli kardinal selv og at det var grunnen til at han aldri giftet seg. Han hadde ellers mange forhold – det mest seriøse var til Margherita Luti, kalt La Fornarina, datteren av en baker (fornaro) fra Siena. Rafael ble også utnevnt til kammerjunker av paven, noe som ga ham økt status ved hoffet og ekstra inntekter. Han ble også gjort til ridder av den pavelige Den gylne spores orden.
Et av de viktigste oppdragene fra paven var ti tegninger (Rafaels Cartoons) som ble sendt til Brussel for å bli vevd til veggtepper hos Pier van Aelst. Sju av disse tegningene har overlevd og er nå på Victoria og Albert Museet i London. Et av hans siste arbeider er den uferdige Transfiguration som viste at kunsten hans utviklet seg i retning av mannerisme og før-barokk.
Rafal døde på langfredag 6. april 1520. Det sies at han døde av utmattelse. Den akutte sykdommen varte i 15 dager og han rakk å skrifte, få de siste riter og skrev sitt testamente. Mesteparten av innholdet i malestudioet ble overlatt til elevene Giulio Romano og Gianfrancesco Penni. Etter eget ønske ble han gravlagt i Pantheon i Roma. Ved Rafaels død kom høyrenessansen til sin slutt.
