Margaret Tudor ble dronning av Skottland da hun var 14 år gammel. Da kongen døde ble hun regent for sønnen James V, men et turbulent kjærlighetsliv førte til indre konflikter og et ustabilt styre.
Margaret Tudor var den eldste datteren til Henry VII og Elisabeth av York og storesøsteren til Henry VIII. Hun ble født 28. november 1489 og ble oppkalt etter sin farmor, den formidable Margaret Beaufort.
Upopulært ekteskap
Henrik VII jobbet hardt for å etablere Tudor-dynastiet i England. I 1502 forhandlet han frem Treaty of perpetual peace, den første våpenhvilen med Skottland på 170 år. Som en del av avtalen skulle James IV av Skottland gifte seg med Margaret, som da bare var 13 år gammel. Enkelte medlemmer av kongens råd var sterkt imot dette, fordi Margaret var nummer to i arverekken etter Henry. De mente at den skotske kongen ville kunne gjøre krav på Englands trone på vegne av sine barn. Men Henry VII var ikke skremt av tanken på det. Han kunne godt tenke seg å slå sammen landene på sikt, så lenge England ble den dominerende parten. Han var 100 år for tidlig ute, men alliansen mellom Margaret og James skulle føre til «Union of the Crowns».
Også farmor Margaret Beaufort var imot ekteskapet. Hun var selv blitt giftet bort som 12-åring og mor i en alder av 14. Fødselen kostet henne nesten livet og hun var redd for hva et så tidlig ekteskap ville bety for barnebarnet.
Ung dronning
Men Henry VII holdt på sitt og Margaret ble sendt nordover til Skottland rett før hun fylte 14 år. I Skottland ble hun møtt av den 30 år gamle James som ønsket henne velkommen og nøyde seg med å kysse henne god natt. Uken etter ble de gift i Hollyrood Abby. For at giftemålet skulle være lovlig måtte det fullbyrdes. Men etter det lot kongen Margaret være i fred til hun fylte 17 år. Det sies at de trivdes godt sammen til tross for aldersforskjellen.
Margaret fikk sitt første barn da hun var 17 år, men både denne sønnen og fire andre barn døde tidlig. Hun og James fikk bare en sønn som overlevde barndommen, James V.
Da Henry VIII ble konge i 1509 var det slutt på det forsiktige diplomatiet som faren hans hadde jobbet for. Han erklærte snart krig mot Frankrike og som Frankrikes allierte måtte Skottland bli med i krigen.
I 1513 invaderte James IV England mens Henry VIII var i Frankrike og sloss der, og det var dronningen Catherine av Aragon som forsvarte landet. I slaget ved Flodden 9. september 1513 ble James drept og Catherine sendte den blodige kappen hans til Henry i Frankrike.
Enke og regent
Margarets sønn James var 17 måneder gammel da han ble konge. James IV hadde utnevnt Margaret til regent for sønnen så lenge hun forble ugift. Hun var også gravid med sønnen Aleksander, som ble født etter farens død. Fødselen var vanskelig. Hun var syk i flere måneder etterpå og kunne ikke involvere seg i styret av landet så mye som hun ønsket.
Siden hun både var kvinne og fiendens søster var hun lite populær hos den franskvennlige delen av adelen i Skottland. De ønsket John Stewart, hertugen av Albany og nummer tre i arverekken som regent. Men Margaret klarte å forene de ulike fraksjonene ved hoffet og det ble forhandlet frem fred med England.
Alt så ganske lyst ut for den unge dronningregenten, men så gjorde hun en stor feil. Hun forelsket seg og giftet seg med Archibald Douglas, hertug av Angus i august 1514. Ikke bare skapte det en ny splittelse i adelen, men det brøt med forutsetningen om at dronningen måtte være ugift for å kunne regjere.
Eksil
Det kongelige rådet gav hertugen Albany regentskapet og beordret Margaret til å gi kontrollen over sine to barn til ham. Men Margaret var livredd for å skilles fra sønnene på grunn av hva som hadde skjedd med onklene hennes. De var kjent som Prinsene i tårnet og ble angivelig myrdet av Richard III i Tower of London da de var små. Hun tok med seg sønnene og forskanset seg i Stirling Castle.
Albany kom til Skottland fra Frankrike i mai 1515. Margaret måtte til slutt gi seg og overlot sønnene til ham i august. Han tok godt vare på guttene, men Aleksander døde likevel i desember samme år – bare 16 måneder gammel.
Margaret var nå gravid med Douglas’ barn og fryktet for sitt liv. Hun rømte til England og fødte en datter – Margaret Douglas. Hun bodde der ett år, mens ektemannen fortsatt var i Skottland.
Kuppmaker
Albany inviterte henne tilbake til Skottland i 1517 mens han var på diplomatisk reise i Frankrike. Da hun kom dit, fant hun ut at Archibald hadde bodd sammen med en elskerinne og brukt opp alle pengene hennes. Hun ba Henry VIII om støtte til skilsmisse, men han nektet fordi han mente at skilsmisse var en synd (dette var lenge før Anne Boleyn…). Dessuten var Douglas en nyttig alliert for Henry og en motvekt til Albany og det franske-vennlige parlamentet i Skottland.
Da Albany kom tilbake til Skottland i 1521, dannet han og Margaret en allianse og ektemannen Douglas måtte dra i eksil i England. Albany var nyttig for Margaret fordi han hadde forbindelser i Roma og kunne hjelpe henne å søke skilsmisse. Men da Albany igjen dro til Frankrike i 1524, gjorde Margaret kupp og fikk brakt den nå 12 år gamle James V til Edinburgh. Hun fikk parlamentet til å erklære at han var gammel nok til å regjere selv med henne som sin rådgiver.
Skilsmisse
Alt gikk bra til ektemannen Douglas kom tilbake til Skottland med en hær og krevde en plass i parlamentet. Margaret svarte med kanoner, men måtte gi seg i februar 1525. Douglas tok kontroll over James og regjerte i hans navn i tre år. Dette førte til at James utviklet et sterkt hat mot stefaren og hans engelske forbindelse.
Margaret ble nå besatt av tanken på skilsmisse. Til tross for kuppet hennes mot Albany hadde de to en god tone og han fremmet saken hennes hos paven. Hun satte ut et rykte om at James IV ikke hadde død i slaget ved Flodden, men overlevd og levd som bonde i tre år. Derfor var hun fortsatt gift med James da hun giftet seg med Douglas og mente at ekteskapet måtte være ugyldig. Paven innvilget skilsmisse i 1527. Endelig var hun fri, men hun var også stormende forelsket igjen og giftet seg med Henry Stewart allerede i mars 1528.
I juni 1528 klarte James V å rømme fra Douglas og gjenopptok styret av Skottland. Han fikk hele Douglas-klanen forvist til England, og utnevnte sin nye stefar til lord Methven.
Arven etter Margaret
Margaret ønsket hele tiden å styrke båndet mellom Skottland og England. Hun prøvde å få sønnen gift med kusinen Mary, Henry VIII datter. Hun prøvde også å få Henry og James til å møtes, men det ble aldri noe av. James likte ikke Henry fordi han hadde støttet Douglas. Dessuten var James skeptisk til å dra over grensen til England så lenge han var uten arving.
Lord Methven viste seg å være en enda verre ektemann enn Archibald Douglas. Margaret ville skilles igjen, men sønnen nektet henne det. I juni 1538 giftet James seg med franske Marie av Guise og Margaret fikk et godt forhold til svigerdatteren.
Margaret døde angivelig av slag 18. oktober 1541, 51 år gammel. Med morens død hadde James ikke lenger noen grunn til å holde fred med England og det brøt ut krig. Men James ble syk og døde og datteren Mary ble dronning av Skottland bare 6 dager gammel. Seksti år senere var det Marys sønn James VI som overtok tronen i England da den barnløse Elisabeth I døde i 1603. Han forente den engelske og skotske tronen under navnet James I.
Så fikk Henry VII det som han ville til slutt likevel.