Mary Stuart var dronning av Skottland fra 1542 til hun ble tvunget til å abdisere i 1567. Hun var også dronning av Frankrike fra 1559-1560 gjennom sitt ekteskap med Francois II. Som oldebarn av Henry VII ble Mary ansett som den rette arvingen til den engelske tronen av landets katolikker.
Mary ble født 8. desember 1542 ved Linlithgow Palace i Skottland og var det eneste barnet til James V og Marie av Guise. Allerede den 14. desember ble hun dronning av Skottland etter at faren døde i slaget ved Solway Moss. Det var to konkurrenter til rollen som regent: den ene var den katolske kardinalen Beaton og den andre var den protestantiske jarlen av Arran, som var den neste i arverekken. Arran tok rollen frem til 1554 da Marie av Guise fikk ham fjernet og overtok rollen som regent.
Sendt til Frankrike
Da Mary var seks måneder gammel, ble det inngått en avtale med Henry VIII om at Mary skulle gifte seg med hans sønn Edward når hun fylte ti år og vokse opp ved det engelske hoffet. Avtalen i Greewich ble motarbeidet av kardinal Beaton som heller ønsket en avtale med Frankrike. I juli 1543 ble Mary og moren Marie eskortert av 3500 menn til Stirling Castle, der Mary ble kronet 9. september. Kort tid etter kroningen angrep Henry VIII skotske skip på vei til Frankrike og avtalen i Greewich ble annullert i desember.
Etter Henry VIIIs død i 1547, foreslo den franske kongen Henri II at Mary skulle forloves med dauphin Francois. En rekke angrep fra England gjorde at Mary ikke var trygg noen steder i landet og 7. juli 1548 takket det skotske parlamentet ja til det franske ekteskapstilbudet. Den fem år gamle Mary ble sendt til Frankrike med sine to uekte halvbrødre og fire døtre fra ulike adelsfamilier som alle het Mary. Mary var både vakker, livlig og smart og ble raskt en favoritt ved det franske hoffet unntatt hos Catherine de’Medici. Hun tilbrakte de neste 13 årene der og hun giftet seg med Francois i 1558.
Arverett til England
Mary var veltalende og uvanlig høy – 180 cm. Francois II derimot var liten av vekst og stammet. I følge Henri II kom de godt ut av det med hverandre. Tre uker før bryllupet signerte Mary en hemmelig avtale som ga Frankrike retten til Skottland selv om hun skulle dø uten arvinger.
I november 1558 døde Mary I av England og Elizabeth I arvet tronen. Henry VIIIs testamentet hadde ekskludert de skotske etterkommerne etter søsteren Margaret som arvinger. Men de engelske katolikkene som aldri hadde godtatt Henrys skilsmisse fra Catherine av Aragon, anså Elizabeth som et uekte barn og hevdet at Mary Stuart var den rettmessige arvingen. Henri II av Frankrike utnyttet dette og utnevnte Mary og Francois til dronning og konge av England. Dette var starten på den livslange feiden mellom Mary Stuart og Elizabeth I.
Katolikk i et protestantisk land
Da Henri II døde i 1559, ble Francois og Mary konge og dronning av Frankrike. Francois var uerfaren og sykelig og to av Marys onkler av Guise-familien tok den politiske styringen av landet. I 1560 døde først Marie av Guise, Marys mor og regent i Skottland og så døde Francois II 5. desember. Francois’ 10 år gamle bror Charles arvet tronen med Catherine de’Medici som regent.
Ni måneder senere, 19. august 1561 returnerte Mary til Skottland for å ta styret i egne hender. Etter å ha levd så lenge i Frankrike var hun uforberedt på den farlige og komplekse politiske situasjonen i Skottland. Ettersom hun var katolikk ble hun møtt med skepsis av undersåttene. Hennes uekte halvbror jarlen av Moray var leder for protestantene og den kjente protestantiske reformisten John Knox kritiserte henne for alt hun gjorde.
Til katolikkenes overraskelse tolererte Mary protestantene og behold både Moray som sin rådgiver og andre protestanter i sitt kongelige råd. Det at hun var lite sympatisk til katolikkene kan ha skyldtes at hun ønsket å fokusere mer på å ta den engelske tronen enn å ta tak i problemer hjemme i Skottland.
Lord Darnley
Mary begynte å lete etter en ny ektemann blant Europas kongelige. Elizabeth foreslo at hun kunne gifte seg med Robert Dudley, Elizabeths favoritt ved det engelske hoffet. Dette ble avslått. I februar 1565 møtte Mary sin halvfetter Henry Stuart, Lord Darnley og forelsket seg. De giftet seg ved Holyrood Palace allerede 29. juli selv om de begge var katolikker og manglet dispensasjon fra paven på grunn av det nære slektskapet. Elizabeth I følte seg truet av dette ekteskapet ettersom de begge var etterkommere etter Margaret Tudor og deres eventuelle barn ville ha et forsterket krav på den engelske tronen.
Marys ekteskap med en katolikk truet også jarlen av Moray og andre protestanter og førte til opprør. Det tok ikke lang tid før den arrogante Darnley ikke var fornøyd med å være dronninggemal. Han krevde å bli gjort til konge og at han skulle beholde tronen selv om Mary døde. Da Mary avslo dette, ble ekteskapet ble anstrengt, men hun ble likevel snart gravid. Darnley var sjalu på Marys privatsekretær David Rizzio som ryktene sa var faren til Marys barn. Han konspirerte med noen protestantiske lorder og 9. mars 1566 drepte de Rizzio foran en gravid Mary under et middagsselskap på Holyrood Palace.
Jarlen av Bothwell
Drapet på Rizzio ødela ekteskapet med Darnley. 19. juni 1566 fødte Mary sønnen James på Edinburgh Castle. I november holdt hun et møte med ledende lorder for å diskutere problemet med Darnley. Skilsmisse ble nevnt, men adelsmennene hadde andre planer for å kvitte seg med Darnley. Darnley fryktet for sitt liv, men bosatte seg snart i Kirk O’Field. Mary besøkte ham flere ganger, også kvelden 9. februar før hun dro i et bryllup. På morgenen var det en eksplosjon i huset og Darnley ble funnet død. Mary ble mistenkt for å ha forbindelser til de som sto bak drapet, blant annet James Hepburn, jarlen av Bothwell.
Bothwell ble frikjent etter en syv timer lang rettssak 12. april. En uke senere fikk Bothwell støtte fra et par dusin lorder i sitt mål om å gifte seg med dronningen. En gang mellom 21. og 23. april besøkte Mary sønnen sin for siste gang på Stirling Castle. På vei tilbake til Edinburgh 24. april ble hun bortført av Bothwell og hans menn. Hun ble tatt med til Dunbar Castle, hvor han voldtok henne. De 6. mai returnerte de til Edinburgh og 15. mai ble de gift i en protestantisk seremoni. Bothwell og hans første kone Jean Gordon var blitt skilt 12 dager tidligere.
Abdikasjon og flukt
Ekteskapet var svært upopulært og både katolikker og protestanter var sjokkert over at Mary kunne gifte seg med den som var anklaget for å ha myrdet Darnley. 26 lorder samlet en hær og møtte Mary og Bothwell ved Carberry Hill 15. juni. Det kom ikke til kamp og Bothwell fikk forlate stedet. Mary derimot ble tatt med til Edinburgh hvor hun ble fordømt som ekteskapsbryter og morder. Hun ble fengslet i Locj Leven Castle hvor hun mellom 20. og 23. juli aborterte tvillinger. Den 24. juli ble hun tvunget til å abdisere til fordel for sin ett år gamle sønn James med Moray som regent.
Den 2. mai 1568 klarte hun å rømme fra Loch Leven og samlet en liten hær som sloss og tapte mot Moray. Hun flyktet sørover til England og 18. mai ble hun satt i varetekt i Carlisle Castle. Mary håpet at Elizabeth skulle hjelpe henne med å ta tilbake tronen, men Elizabeth nølte. En undersøkelse av hennes rolle i mordet på Darnley ble holdt i York og senere i Westminster i januar 1569. Det ble lagt fram en rekke brev mellom Mary og Bothwell som bevis, men Mary hevdet at det var forfalskninger. Elizabeth konkluderte med at det ikke var bevis for at Mary var skyldig i drap, men holdt henne fortsatt i fangenskap.
Elizabeth anså fortsatt Marys krav på den engelske tronen som en trussel og plasserte henne i varetekt hos jarlen av Shrewsbury og hans kone Bess av Hardwick. Der levde Mary staselig med sin egen tjenerstab på 16 personer og hadde mottoet “In my end, lies my beginning”. Helsen hennes ble stadig dårligere, blant annet med revmatisme.
Konspirasjoner og død
Elizabeths mangeårige rådgiver William Cecil holdt et godt øye med Mary og Sir Francis Walsingham hadde spioner i husholdningen hennes. I 1571 avdekket de Ridolfi-plottet som ville styrte Elizabeth og plassere Mary på tronen ved hjelp av spanske styrker. Flere plott om å myrde Elizabeth ble avslørt og alle hadde koblinger til Mary uten at hun var direkte involvert.
11. august 1586 ble Mary arrestert i forbindelse med Babington-plottet. Walsingham hadde latt henne smugle ut brev til sine sammensvorne, mens han i virkeligheten satt og leste dem. Av disse brevene fremkom det at Mary hadde godkjent forsøk på å ta livet av Elizabeth. I oktober ble hun tiltalt for forræderi. Mary nektet og sa at hun som utenlands dronning ikke var engelsk undersått og ikke kunne dømmes i en engelsk domstol. Hun ble likevel funnet skyldig og dømt til døden 25. oktober. Elizabeth nølte med å undertegne dommen i frykt for hvilken presedens det ville sette når man henrettet en dronning, samt faren for gjengjeldelse fra James i Skottland og spansk invasjon. Hun signerte den likevel 1. februar 1587. Mary ble henrettet ved Fotheringhay 8. februar 1587. Hennes ønske om å bli begravd i Frankrike ble ikke tatt hensyn til og hun ble gravlagt i Petersborough katedralen sent i juli 1587. I 1612 fikk hennes sønn James henne flyttet til Westminster Abbey i nærheten av Elizabeths grav.
