I motsetning til sin bror Richard Løvehjerte blir John sett på som en av de verste kongene i engelsk historie. Han ble kalt Bad King John og blir ofte fremstilt som skurken i legenden om Robin Hood. Han mistet hertugdømmet Normandie og de fleste av de engelske besittelsene i Frankrike til Philippe II og gikk med på å gjøre England til en vasallstat under Paven i Roma.
Man skulle kanskje tro at det var derfor han ble kalt John uten land, men det skal ha vært Henry II som ga yndlingssønnen dette kallenavnet. John var den yngste av fire sønner og det var derfor usannsynlig at han kom til å arve landområder. Han ble født 24. desember 1166 og ingen av foreldrene var særlig tilstede i barndommen hans. Da han var liten ble han og søsteren Joan sendt til Fontevrault Abby og muligens forberedt på et liv i kirken.
John var forholdvis kort, hadde en kraftig, bred brystkasse og mørkt, rødt hår. Han likte å lese, gamble og jakte. For å sikre den sørlige grensen av Aquitaine, forlovet faren ham med Alais, datteren av Humbert III av Savoy. Under konflikten mellom Henry II og de eldre sønnene i 1173-74, sto John lojalt ved farens side og ble sett på som en yndling. Henry II begynte å gi sønnen litt land, blant annet ble han utnevnt til Lord av Irland og de brøt forlovelsen med Alais til fordel for den rike arvingen Isabella av Gloucester.
Tap av fransk territorium
Rett etter at Richard hadde overtatt den engelske tronen, dro han på korstog og overlot riket i hendene på regenter – blant annet William Longchamp. Richard var redd John kom til å prøve å tilrøve seg makten. Han utnevnte sin nevø Arthur til arving og krevde at John ikke besøkte England de neste tre årene. Men John utfordret Longchamp og i oktober 1191 fikk han kontroll over London. Da Richard ikke dukket opp som forventet etter korstogene, oppsøkte John Philippe II i Paris for å inngå en allianse slik at han kunne sikre seg arveretten. Det brøt ut opptøyer i London mellom Johns styrker og de som var lojale mot Richard. Men Richard var ikke død. Han var tatt til fange av den tysk-romerske keiseren og kom tilbake til England i 1194 etter at løsepengene var blitt betalt. John trakk seg tilbake til Normandie. Richard tilga ham, men tok fra ham alle hans landområder unntatt Irland.
Etter Richards død i 1199 ble det strid mellom to arvinger – John som sønn av Henry II og Arthur av Bretagne, sønn av deres eldre bror Geoffrey. Arthur ble støttet av den franske kongen Philippe II, men i 1200 inngikk John og Philippe en fredsavtale ved Le Goulet der Philippe godkjente Johns krav på Richards franske territorier mot at John godtok ham som lensherre i Frankrike. For denne avtalen fikk John det lite flatterende tilnavnet John Softsword.
Den nye freden varte bare i to år. John bestemte seg nemlig for å skille seg fra Isabella av Gloucester og gifte seg med den svært unge Isabella av Angoulême som han hadde forelsket seg i. Angoulême var et viktig landområde mellom Poitou og Gascogne som styrket Johns eierskap i Aquitaine, noe Philippe II ikke likte. Krigen blusset opp igjen og Philippe erklærte at Johns territorier skulle gå til den unge Arthur. Johns styrker klarte å ta Arthur til fange i slaget ved Mirebeau og sendt ham til Rouen. Etter det ble han aldri sett igjen – det sies at John drepte ham og kastet ham i Seinen. Krigen mot Philippe II gikk ikke bra og i 1203 trakk John seg tilbake til England. I august 1204 hadde Philippe II tatt Normandie og okkuperte Anjou og Poitou. Johns eneste gjenværende område på kontinentet var nå Aquitaine.
Upopulær konge
Johns styre i England ble mer personlig fordi han tilbrakte mye mer tid der enn faren og broren. Han gjorde seg til uvenn med adelen blant annet fordi han tok mange utenlandske “nye menn” inn i styret av England. John var sterkt mistenksom overfor baronene som han fryktet ville forsøke å ta makten og de fikk ofte føle på hans motvilje og temperament. Han blir beskrevet som svak, ubesluttsom og upålitelig og i tillegg tok han ofte gifte adelskvinner som sine elskerinner, noe som ikke var akseptabelt. I tillegg var han lite gudfryktig og kom i klammeri med kirken. Alt i alt var han ikke populær i de øvre delene av samfunnet.
Da erkebiskopen av Canterbury døde i 1205, havnet John i krangel med pave Innocent III over hvem som hadde rett til å utnevne en ny erkebiskop. John nektet å godta pavens kandidat, Stephen Langton, men paven innviet ham likevel. John nektet Langton å komme til England og beslagla erkebiskopens landområder. I 1209 bannlyste paven John for dette, men det så ikke ut til å bekymre John inntil Philippe II av Frankrike truet med å invadere England på vegne av paven. I 1213 inngikk de et forlik og John aksepterte å legge England under Roma som en vasallstat. Etter dette var Innocent III en støttespiller for John resten av hans regjeringstid.
Magna Carta
I 1214 gjorde John et siste forsøk på å gjenerobre Normandie fra Frankrike. Men mange av baronene i England, særlig de i nord, nektet å bidra til krigen. De begynte å motsette seg hans styre. De marsjerte mot London og tok hovedstaden, Lincoln og Exeter. John møtte opprørerne nær Windsor slott 15. juni 1215 der erkebiskop Langton la frem en fredsavtale som ble kalt Magna Carta. Denne politiske reformen dannet grunnlaget for Englands parlament og konstitusjonelt styre ved at det tvang kongen til å dele makten med de to øverste stendene – adelen og kirken. Den ga frie menn retten til å bli dømt av sine likemenn, beskyttet kirkens rettigheter og ga baronene rett til å bestemme i skattespørsmål.
John appellerte til paven med at avtalen gikk mot hans rettigheter som lensherre i England og paven bannlyste baronene, noe som førte til den første baronkrigen. Baronene svarte med å invitere prins Louis av Frankrike til å invadere landet og erstatte John med begrunnelsen at hans kone Blanche var barnebarn av Henry II. Louis invaderte England i Kent i mai og mot slutten av sommeren hadde opprørshæren tatt mye av Sørøst-England og deler av nord. I september gikk John til motangrep, men ved Lynn fikk han dysenteri. På vei vestover skal han ha mistet store deler av bagasjen sin, inkludert kronjuvelene i The Wash. John ble stadig sykere. Da han kom til Newark slott, orket han ikke reise lenger og døde natten til 19. oktober.
William Marshal ble utnevnt til beskytter av den ni år gamle tronarvingen Henry III mens opprøret fortsatte å rase. Etter tap ved Lincoln og Dover i 1217 oppga Louis sitt krav på England. Den tidligere mislykkede Magna Carta ble gjenopptatt av Marshal og brukt som fundament for det fremtidige styret av England.
