Blanche av Castilla ble født i Palencia i 1188 og var den tredje datteren til Alfonso VIII av Castilla og Eleanor av England. Opprinnelig var det Blanches søster Urraca som var tenkt som brud for prins Louis av Frankrike, men bestemoren Eleanor av Aquitaine mente at Blanches personlighet passet bedre til rollen som dronning. Våren 1200 dro Eleanor over Pyreneene og hentet Blanche til Frankrike.
Bryllupet sto 23. mai 1200. Ettersom bruden var 12 år og brudgommen bare ett år eldre ble ikke ekteskapet fullbyrdet før noen år senere. Blanche fødte deres første barn i 1205. Under baronenes opprør i England i 1215 ble Louis tilbudt den engelske tronen på bakgrunn av at Blanche var barnebarn av Henry II. Da baronene ombestemte seg og kronet John Is sønn Henry III isteden, ble Blanche Louis’ eneste støttespiller. Hun etablerte seg i Calais med to hærstyrker for å bistå Louis i 1217, men de ble ødelagt av den engelske marinen 24. august og Louis måtte innse nederlaget.
Enkedronning og regent
Louis VIII og Blanche ble kronet 6. august 1223, men Louis døde allerede i 1226 og etterlot Blanche som regent for den 12 år gamle arvingen Louis IX. Den nye kongens posisjon var sårbar ettersom Louis VIII hadde død midt i korstoget mot Sør-Frankrike. Kort tid etter kroningen ble Blanche og Louis IX angrepet på veien sørover og nesten kidnappet. Blanche appellerte til innbyggerne i Paris, som møtte opp langs veien og beskyttet den unge kongen på veien hjem.
Med hjelp fra Theobald IV av Champagne og pavens legat til Frankrike, Romano Bonaventura, samlet hun en hær som fikk opprørerne til å stoppe angrepene. Ytterligere to ganger måtte Blanche samle hæren for å forsvare Capet-styret mot opprørsk adel og Henry III av England. Det sies at hun selv var i felten og hjalp til med å samle ved for å holde soldatene varme. I 1229 var Blanche ansvarlig for fredsavtalen i Paris som endte korstogene i sør. Raymond VII, greven av Toulouse underkastet seg Louis IX og hans datter Jeanne giftet seg med kongens bror Alfonso.
Sjalu på svigerdatteren
I 1230 invaderte Henry III av England Frankrike, men lite kom ut av kampene og han returnerte hjem etter få år. Dette ga Louis IXs styre et mer solid ståsted og opprørene avtok. For å styrke båndene til Sør-Frankrike sørget Blanche for at sønnen giftet seg med Margaret av Provence, datteren til grev Ramon av Provence og Beatrice av Savoy. Blanche fikk ikke noe godt forhold til sin svigerdatter, mye på grunn av at Blanche var vant til å kontrollere sønnen. Hun sendte Margarets familie og tjenere tilbake til Provence etter bryllupet. Det nye kongeparet fikk mye oppmerksomhet ved hoffet og Blanche som var vant til å bli hyllet for sin skjønnhet, ble sjalu og sørget å holde ekteparet adskilt så mye som mulig.
I 1248 ble Blanche regent for andre gang mens Louis IX var på korstog. Blanche var sterkt imot korstoget, men sørget likevel for å sende penger og soldater til sønnen i Østen samtidig som hun holdt freden hjemme. I november 1252 ble hun syk mens hun var i Melun. Hun ble fraktet til Paris, men levde bare noe dager til. Hun ble gravlagt i Maubuisson Abbey som hun hadde grunnlagt. Da Louis hørte om morens døde den påfølgende våren, snakket han ikke med noen på to dager.
Blanche var en velgjører for kunsten og eide en rekke bøker. Le Miroir de l’Ame ble dedikert til henne og instruerer dronninger om hvordan man praktiserer kristne verdier i det daglige liv. Alle barna hennes fikk opplæring i latin og kristen moral. Både Louis IX og søsteren Isabelle ble kanonisert etter sin død
