Henry VIIIs favorittkone fikk en kort karriere som dronning. På lik linje med andre adelskvinner på 1500-tallet ble hun brukt som en brikke i maktspillet rundt hoffet av sin ambisiøse familie. Hun var sine forgjengeres rake motsetning, men var den eneste som klarte å gi Henry det han ønsket seg aller mest – en sønn.
Jane ble antagelig født i familien Seymours hjem Wolfhall i Whiltshire i 1508 og hun var den eldste datteren blant 10 barn. Fra morens side nedstammet hun fra Edward III via hans sønn Lionel av Antverpen. Jane var ikke like godt utdannet som de to første konene til Henry, men så var også Catherine av Aragon og Anne Boleyn unntakene, og ikke regelen når det gjaldt utdannelse av kvinner på den tiden. Det er likevel ingenting som tyder på at Jane var dum selv om hun ofte blir fremstilt slik. Hun fikk en utdannelse som var vanlig kvinner på den tiden. Hun kunne lese og skrive, men fikk hovedsakelig opplæring i håndarbeid og huslige sysler.
En ny taktikk
Jane var hoffdame for Catherine av Aragon fra ca 1529, og deretter for Anne Boleyn. Hun var vitne til deres skjebner på nært hold og så hvordan det gikk med dem som skuffet kongen. Kanskje skjønte Jane og ikke minst hennes nærmeste at det var lurt å vise en mer ydmyk og ettergivende holdning for å fange kongens interesse. Henry begynte i hvert fall å legge merke til Jane rett etter at Anne aborterte for andre gang i januar 1536.
Den spanske ambassadøren Eustance Chapuys kunne ikke forstå hva Henry så i Jane. Han beskrev henne som en lite attraktiv, middelmådig kvinne uten stor intelligens. Men kanskje ønsket Henry seg en kone som først og fremst ville være lojal og ikke kom til å utfordre ham slik de to foregående dronningene hadde gjort. Dessuten kom Jane fra en familie med mange barn og det gjorde henne attraktiv for kongen.
Jane ble instruert av familien sin og tilhengere av Catherine av Aragon og hennes datter Mary om hvordan hun skulle oppføre seg mot kongen. Hun måtte ikke gi etter for Henry, men heller snakke med kongen om hvor mye folk hatet hans ekteskap med Anne.
Chapuys rapporterte til keiser Charles V den 1. april 1536 at Henry hadde sendt Jane et brev og en pung med penger. Jane kysset brevet, men sendte pengene tilbake med beskjed til kongen om at hun var en «gentlewoman» og at hun ikke hadde større rikdom enn sin ære, noe hun ikke ville sette i fare selv for «a thousand deaths». Hennes eneste ønske var et ærbart ekteskap. Henry satte pris på svaret og hans beundring for henne økte. Han forsikret henne om at han hadde ærlige hensikter og lovet at han ikke ville snakke med henne uten at familien var tilstede. Henry sørget for at Thomas Cromwell ga fra seg rommene sine på slottet til Janes bror Edward, slik at han kunne få lettere tilgang til Jane.
Gjenforening mellom far og datter
Det tok bare en dag etter at Anne Boleyn var blitt henrettet 19. mai 1536 før Henry og Jane forlovet seg. Jane var katolikk og de ble gift den 30. mai i Whitehall Palace av biskop Gardiner. Hun ble utropt til dronning den 4. juni, men ikke kronet, angivelig på grunn av pesten som herjet i London den sommeren. Men det kan også ha vært at Henry først ville se om hun kunne gi ham det han ville ha.
Jane fikk hundre eiendommer i fire land i bryllupsgave. Hun tok mottoet «Bound to obey and serve» og hun valgte føniksen som sitt symbol, et symbol på en ny start. Brødrene hennes Edward og Thomas fikk også store landeiendommer og titler, og søsteren Elizabeth Seymour giftet seg med Thomas Cromwells sønn.
Jane uttrykte sympati for dronning Catherine og hennes datteren Mary og ble godt likt av folket på grunn av dette. Hun fikk et godt forhold til Mary og gjorde mye for å bringe henne tilbake til hoffet. Det var likevel Marys egen underkastelse for faren som gjorde utslaget. Mary godtok til slutt at foreldrenes ekteskap var ugyldig og at hun selv var uekte etter at ambassadør Capuys hadde forsikret henne om at Charles V og paven var ok med dette. Hun ble gjenforent med faren 5. juli 1536. Det var første gang Henry så sin datter på 5 år. Jane prøvde også å få Mary tilbake i arverekkefølgen etter sine egne barn, men lykkes ikke.
Denne sommeren mistet Henry sin sønn Henry Fitzroy som han hadde fått utenfor ekteskap med hoffdamen Bessie Blount. Han hadde vært Henrys backup-plan. Dersom han ikke kom til å få en sønn innenfor ekteskapet, vurderte han å gjøre Henry Fitzroy til sin arving. Nå var også denne muligheten borte.
Endelig suksess
De løsslupne dagene under Anne Boleyns regjeringstid var over. Jane var mye strengere, mer formell og politisk konservativ. Hun blandet seg ikke opp i kongens affærer, med unntak av en anledning. Høsten 1536 ba hun om nåde for deltakerne i Pilgrimage of Grace – det katolske opprøret i nord. Det ble med den ene gangen, for Henry minnet henne på hva som hadde skjedd med forgjengeren hennes da hun blandet seg opp i hans saker.
Jane ble gravid i januar 1537 og trakk seg tilbake fra offentligheten. Hun ble passet godt på av kongelige leger og jordmødre de neste månedene. Hun fødte en sønn klokken to om morgenen den 12. oktober ved Hampton Court Palace. Sønnen fikk navnet Edward og ble døpt 15. oktober. Begge halvsøstrene hans var tilstede ved seremonien.
Fødselen hadde vært vanskelig og varte i over to døgn. Etter dåpen ble det klart at Jane var svært syk og hun døde 24. oktober, antagelig på grunn av en infeksjon etter fødselen.
Jane ble begravd 12. november i St George’s kapellet ved Windsor slott. Mary var hennes «chief mourner», fulgt av 29 andre sørgende, en for hvert år av hennes liv. Hun er den eneste av Henrys koner som fikk en dronnings begravelse og han valgte også å bli gravlagt sammen med henne ti år senere. Etter hennes død bar Henry svart i tre måneder. Han ventet hele to år før han giftet seg igjen med Anne av Cleve.
Seymourenes skjebne
Jane regjerte som dronning i 17 måneder og ga Henry den etterlengtede sønnen, men hennes egen familie ble også forfremmet ved hoffet. Hennes to brødre Edward og Thomas Seymour utnyttet hennes posisjon for å forbedre sin egen stilling og formue. Edward ble Lord Protector for nevøen Edward VI da han tok over tronen i 1547 og styrte i virkeligheten England fra 1547 til 1549. Thomas giftet seg med enken etter Henry VIII, Catherine Parr, men skal også ha prøvd å forføre den fremtidige Elizabeth I.
Både Edward og Thomas ble etter hvert svært upopulære, og det endte med at de begge ble anklaget for høyforræderi og henrettet. Janes sønn Edward VI regjerte fra 1547 til 1553 og døde bare 15 år gammel.
