Ingeborg av Danmark var datter av Valdemar I og Sofia av Minsk. Hun giftet seg med Philippe II 15. august 1193. Etter bryllupsdagen ombestemte Philippe seg og forsøkte å få ekteskapet annullert. Ingeborg ble rasende og gikk i kloster ved Soissons og appellerte til pave Celestine III. Tre måneder etter bryllupet innkalte Philippe til et kirkemøte og fikk dem til å tegne opp et falskt familietre som viste at Ingeborg var i slekt med hans første kone. Kirkeloven sa at en mann og kvinne ikke kunne gifte seg hvis de hadde felles slektninger syv generasjoner bakover og erklærte ekteskapet ugyldig. Men paven nektet å annullere ekteskapet og sa at Philippe ikke kunne gifte seg igjen.
Dronning i fangenskap
Ingeborg tilbrakte de neste 20 årene i fangenskap i forskjellige franske slott. Philippe prøvde igjen å få ekteskapet annullert ved å si at det ikke var fullbyrdet som følge av trolldom. Ingeborg derimot fastholdt at det var fullbyrdet og at hun var den rette dronningen av Frankrike.
Philippe II ignorerte pavens påbud om å ikke gifte seg igjen og giftet seg med Agnes av Merania i juni 1196. Den nye paven Innocent III erklærte i 1196 at dette var ugyldig og ba Philippe gå tilbake til Ingeborg. Philippe fortsatte å leve sammen med Agnes og fikk en sønn med henne. Paven bannlyste ham i 1200. I 1201 døde Agnes og Philippe ba paven anerkjenne barna deres, noe Innocent gjorde for å oppnå politisk støtte. Igjen forsøkte han å skille seg fra Ingeborg med begrunnelse om at hun hadde forhekset ham slik at han ikke kunne gjennomføre bryllupsnatten. Igjen ble det avslått.
Ikke før i 1213 anerkjente han Ingeborg og da var det fordi han ønsket å kreve den engelske tronen gjennom bånd til den danske kongen. Da han lå for døden, ba han sønnen Louis om å behandle Ingeborg godt og både han og Louis IX anerkjente Ingeborg som dronning. Ingeborg levde 14 år lenger enn Philippe II og tilbrakte mye tid i klosteret Saint Jean-de-I’lle som hun hadde grunnlagt. Hun døde i 1237 eller 1238 og er gravlagt i St John kirken i Corbeil.
