Fem kilometer vest for Notodden sentrum ligger Heddal stavkirke omgitt av et frodig og fredet kulturlandskap. Den største av landets 28 stavkirkene er et av de fremste eksemplene på en kulturarv som oppsto i møtet mellom vikingtiden og den kristne middelalderen.
Heiterdals kircke eller Ryginar kirkja som den tidligere het, ble bygd på begynnelsen av 1200 tallet, i velmaktsår under kong Håkon Håkonsson. Det må ha vært en rik tid for lokalsamfunnet også, for på den tiden måtte bygdefolket selv sørge for å bygge seg en kirke. Det var de fem storbøndene Raud Rygi, Kjeik Sem, Stebbe Strånd, Grut Grene og Vrang Stivi som gikk sammen om å bygge ei kirke for bygda.
Her kan du lese sagnet om hvordan stavkirken ble bygd, skrevet på Norges vakreste dialekt, Heddalsdialekten.
Heddal stavkirke besøkes av rundt 20 000 turister årlig.
Kunstverk i tre
Stavkirken ble antagelig bygget over skipet av en mindre kirke fra 1100-tallet. Ut fra en runeskrift ved en av inngangsportalene kan man lese at den ble vigslet til jomfru Maria i 1242. Radiologisk datering av tømmeret viser derimot at noe av treverket stammer helt fra 900-tallet. Dette tyder på gjenbruk av materiale, noe som ikke var uvanlig på den tiden.
Bygget er reist av malmfuru fra skogene i Øst-Telemark, et tømmer som var kjent for sin gode kvalitet og som var en ettertraktet handelsvare på den tiden. Stavene er satt sammen som et stort byggesett i tre og har holdt stand mot vær og vind i flere hundre år.
Sammen med vikingskipene er stavkirkene noe av det ypperste innen norsk trebyggingskunst. Uten moderne hjelpemidler er det imponerende hvordan de klarte å reise et så stort bygg på den tiden. Stavkonstruksjonen er 20 meter lang og 26 meter høy med tre høye tårn som løfter blikket mot det guddommelige.
Overgangen til en ny tro
Kirken er bygd i en tid da den gamle norrøne troen ble erstattet av kristendommen. Dette kommer til uttrykk i utsmykningen både ute og inne i kirken. Dragehoder og annen ornamentikken fra vikingskipene skapte gjenkjenning for skeptiske kirkegjengere som hadde vondt for å slippe den gamle troen.
Dragehodene er et gammelt, hedensk motiv med røtter i keltisk og germansk tradisjon.
Ornamentikken rundt inngangsportalene er utviklet fra utskjæringene på vikingskipene og forestiller kampen mot det onde.
Selve kirkerommet er ikke så stort som man skulle tro når man ser det fra utsiden. Det er omringet av en svalgang, noe som hadde en byggeteknisk funksjon, men som også vernet tilreisende mot vær og vind mens de ventet på at gudstjenesten skulle begynne. Spedalske og udøpte fikk overvære gudstjenesten herfra gjennom en glugge i korveggen.
Kirken ble bygd sentralt i bygda i et vakkert kulturlandskap som i 1992 ble fredet med grunnlag i Lov om kulturminner. Praktbygget var lett tilgjengelig for folk ved at det lå nær elven Heddøla og Heddalsvannet som var en viktig ferdselsåre med forbindelse helt ned til kysten via Skiensvassdraget.
Privat eie og restaurering
Ved innføringen av reformasjonen i 1536 ble alle kirkebygg inndratt og gjort til kongens eiendom. Men da Kongen trengte penger på 1700-tallet, solgte han Heddal Stavkirke tilbake til privatpersoner og den var i privat eie fra 1723 til 1905. Da solgte Ole Halvorsen Sem den til Hitterdal (Heddal) kommune for 8000 kroner.
Etter reformasjonen skulle alt som minnet om katolsk tid fjernes. Mye av inventaret vi ser i kirken i dag, er fra denne tiden.
Deler av altertavlen er laget av ukjent kunstner allerede i 1667, mens denne øverste delen er laget av treskjærer Olav Fyrileiv og maler Lars Osa i 1908.
Døpefonten er laget rundt 1850 av en av midtpilarene i kirken.
Stavkirken har blitt restaurert flere ganger opp gjennom tidene. På 1600-tallet ble taket senket og det ble satt inn små vinduer og benker i kirkerommet. Under en omfattende restaurering midt på 1800-tallet av den danske arkitekten Nebelong mistet kirken mye av sitt opprinnelige preg, noe som ble dårlig mottatt. Det ble sagt at «de hadde pyntet kirken som ei byfrøken som skulle på ball».
Hundre år senere bekostet direktøren for Tinfos fabrikker på Notodden, H.B. Holta et omfattende arbeid for å sette kirken tilbake til sin opprinnelige stil fra middelalderen. Den «nye» stavkirken ble vigslet i oktober 1954 med kong Håkon til stede.
Heddal bygdetun
I åssiden bak stavkirken ligger Heddal bygdetun, en samling av eldre bygninger hentet fra flere steder i distriktet. Her finnes eksempler på hvordan velstående gårder fra Øst-Telemark så ut for cirka 200 år siden. Den mest staselige er Rambergstugo, hvor den kjente rosemaleren Olav Hansson malte tak og vegger i 1784.
Finstuen i Rambergstugo ble bare brukt til spesielle anledninger.
