Etter to kortvarige opphold på tronen for Elizabeths halvsøsken, ga den 44 år lange regjeringstiden til Elizabeth I en etterlengtet stabilitet i England og skapte en form for nasjonal samhørighet. Hennes tid kalles ofte The Golden Age.
Elizabeth ble født 7. september 1533 ved Greenwich Palace. Hun var datter av Henry VIII og Anne Boleyn og oppkalt etter sine bestemødre Elizabeth av York og Elizabeth Howard. Hun ble født som arving til den engelske tronen etter at Henry VIII hadde erklært sin første datter Mary for uekte, men det varte ikke lenge. To og et halv år senere mistet Anne Boleyn hodet og Henry fikk sin etterlengtede sønn med Jane Seymour. Elizabeth led da samme skjebne som Mary.
Elizabeth vokste opp utenfor hoffet. I 1537 fikk hun en guvernante som het Catherine «Kat» Ashley som forble hennes venn til Kat døde i 1565. Hun lært Elizabeth fransk, flamsk, italiensk og spansk og da William Grindal ble læreren hennes i 1544 kunne hun skrive både engelsk, latin og italiensk. Innen hun var 12 hadde hun oversatt stemoren Catherine Parrs bok «Bønn eller meditasjon» fra engelsk til italiensk, latin og fransk og gitt til faren i julegave. Hun fikk også opplæring av prins Edwards lærer Roger Ascham og var en av de best utdannede kvinnene i sin tid.
Etter at Henry VIII døde i 1547, ble Elizabeth invitert til å bo hos Henrys enke Catherine Parr og hennes nye ektemann Thomas Seymour i Chelsea. Seymour var onkelen til Edward VI og en ambisiøs mann som også tok til seg Jane Grey, en annen mulig tronarving. Under oppholdet her skal Elizabeth ha opplevd ting som påvirket resten av livet hennes. Den 40 år gamle stefaren skal ha gjort tilnærmelser til den 14 år gamle Elizabeth i form av lettkledd lek og nattlige besøk. Hvor langt dette gikk, vet man ikke, men da den gravide Catherine fant de to i tett omfavnelse, ble Elizabeth bortvist fra huset i mai 1548.
Catherine Parr døde i barsel senere samme høst og Thomas fornyet sin interesse i Elizabeth og planla å gifte seg med henne. Men dette ble den siste i en lang rekke anklager mot Seymour, som prøvde å komme tettere på tronen. Han ble anklaget for forræderi og henrettet i mars 1549. Elizabeth, som da bodde på Hatfield House, nektet for å ha noe forhold til ham.
Den neste i arverekken
Edward VI døde sommeren 1553 og utropte Jane Grey til sin arving på bekostning av sine halvsøstre. Men det kongelige råd angret seg etter kort tid og i august fulgte Elizabeth søsteren Mary inn i London, da hun kom for å ta tilbake tronen. Mary var strengt katolikk og Elizabeth konverterte midlertidig for å blidgjøre søsteren. Da Mary planla å gifte seg med Philip II av Spania førte det til et opprør i 1554 og mange så til Elizabeth som dere protestantiske redning. Elizabeth ble mistenkt for å ha medvirket til opprøret og fengslet i Tower i noen måneder, til tross for at hun nektet enhver befatning med saken. Den 22. mai 1554 ble hun overført til husarrest ved Woodstock house i Sir Henry Bedingfield varetekt. Et år senere ble hun innkalt til hoffet da man trodde at Mary skulle føde, men det var falsk alarm og Mary måtte innse at den eneste arvingen hun kom til å få var Elizabeth.
Da Mary ble syk i 1558, var Elizabeth flyttet tilbake til Hatfield House og innen oktober hadde hun laget planer for sin egen regjering. 6. november anerkjente Mary Elizabeth som sin arving og hun døde 17. november. Elizabeth var nå dronning av England, bare 25 år gammel.
Elizabeth var protestant, men foretrakk en pragmatisk tilnærming til religiøse spørsmål. En av de første tingene hun gjorde som dronning var å etablere en kirke basert på Edward VIs protestantiske fundament, men med mange katolske elementer. Hun sa at hun ikke ville tolerere radikale synspunkter. Det var på den tiden mange ledige biskopseter og hun kunne dermed utnevne mer moderate kirkeledere. Kjetterlovene ble opphevet og en ny Act of Uniformity ble innført.
Jomfrudronningen
I starten av Elizabeths regjeringstid var det forventet at hun skulle gifte seg og sikre arverekkefølgen. Kandidatene ble mange opp gjennom årene før man skjønte at hun aldri kom til å gifte seg. Den første frieren hun avslo var hennes gamle svoger Philip II av Spania. Andre friere var Erik XIV av Sverige, erkehertug Charles av Østerrike og Francois, hertugen av Anjou som var 22 år yngre enn henne.
En av grunnene til at hun ikke giftet seg, var at hun var forelsket i barndomsvennen Robert Dudley, broren til Guildford Dudley. I tillegg til at rådgiverne hennes nektet henne å gifte seg med han, var han allerede gift med Amy Robsart, som senere kom til å dø i en fallulykke. Dudley ble mistenkt for å ha noe med dødsfallet å gjøre, noe som var enda en grunn til at Elizabeth ikke kunne gifte seg med ham. Hun gjorde ham til jarl av Leicester i 1564 og han giftet seg til slutt på nytt med Lettice Knollys, noe som gjorde den sjalu Elizabeth rasende.
I 1570 måtte regjeringen innse at Elizabeth ikke kom til å gifte seg. Hun nektet også å utnevne en arving, for da kunne hun bli truet av et kupp. Hun insisterte på at hun var gift med landet og folket sitt, og hennes rykte som jomfrudronning inspirerte på linje med jomfru Maria.
Mary Stuart
Elizabeth fryktet at Frankrike planla å invadere England og plassere den katolske slektningen hennes Mary Stuart på tronen. Mary var barnebarnet til Henry VIIIs eldre søster Margaret og siden katolikkene anså Elizabeth som uekte datter at Henry, mente de at Mary var den rettmessige tronarvingen. Etter å ha vært dronning i Frankrike en kort periode, kom Mary tilbake til Skottland i 1560 for å ta den skotske tronen, men det varte ikke lenge før protestantiske opprørere tvang henne til å abdisere til fordel for sin sønn James. Mary flyktet etter hvert over grensen til England for å søke hjelp hos Elizabeth, men støtten hun var blitt lovet ble byttet ut med fengsel de neste nitten årene. Elizabeths spionsjef sir Francis Walsingham avslørte flere katolske plott som Mary hadde vært med på mot Elizabeth. Elizabeth gikk til slutt med på å henrette Mary i 1587. Hun hevdet senere at hun aldri mente at den signerte dødsdommen skulle sendes ut.
Den spanske armadaen
Elizabeths utenrikspolitikk var stort sett defensiv. Francis Drake ble adlet etter jordomseilingen i 1577-80 og han ble senere berømt for raidene mot den spanske flåten som kom tilbake fra Amerika med gull. Dette hadde Elizabeth liten kontroll med. I 1585 sendte hun tropper for å hjelpe de nederlandske opprørerne mot Philip II av Spania, som på denne tiden støttet den katolske ligaen i Frankrike. Dette i tillegg til henrettelsen av Mary Stuart og Drakes angrep på den spanske havnen i Cadiz hvor den spanske krigsflåten ble ødelagt, gjorde at Philip erklærte krig mot England.
Den 12. juli 1588 satte den spanske armadaen seil over kanalen mot England, men en blanding av feilberegning, uflaks og angrep fra engelske «brannskip» gjorde at de spanske skipene måtte avbryte. Armadaen led store tap på vei tilbake til Spania via kysten av Irland. Spanjolene støttet senere et opprør i Irland som varte helt til Elizabeths død.
Union of the crowns
For å opprettholde illusjonen om fred og velstand, støttet hun seg stadig oftere på spioner og propaganda og i de siste årene hun levde sank populariteten hennes. Det ble også utskiftninger i regjeringsapparatet hennes rundt 1590. Hennes mangeårige og trofaste rådgiver William Cecil døde i 1598 og det brøt ut en maktkamp mellom Robert Cecil og Elizabeths nye favoritt Robert Devereux, jarlen av Essex. Jo eldre Elizabeth ble, jo mer opptatt ble hun av sitt falmede utseende og behovet for oppmerksomhet. Essex utnyttet sin stilling som favoritt. Han mislykkes med flere militære oppdrag hun sendte ham på og til slutt satte hun ham i husarrest. Her skal han i 1601 ha forsøkt å få til et opprør mot henne og han endte med å miste hodet for forræderi.
Etter William Cecils død ble det sønnen Robert Cecil som overtok ledelsen i regjeringen. Siden Elizabeth ikke ville utnevne en arvtaker ble det hans jobb å finne dette. Han begynte med hemmelige forhandlinger med James VI av Skottland, Mary Stuarts sønn. Elizabeths helse holdt seg god frem til høsten 1602, da en serie med dødsfall blant vennene hennes sendte henne inn i en dyp depresjon. I mars året etter ble hun syk og døde 24. mars ved Richmond Palace. Noen timer senere ble James VI den første kongen av både England og Skottland. Elizabeth ble gravlagt 28. april 1603 i Westminster Abbey i samme grav som sin søster Mary.
