Edmund Tudor døde bare 26 år gammel, tre måneder før hans eneste barn ble født og uvitende om at han selv skulle bli opphav til Tudor-dynastiet. Sønnen Henry Tudor kjempet seg til den engelske tronen i 1485 og ble kong Henry VII.

Edmund var sønn av Owen Tudor og enkedronning Catherine av Valois, moren til Henry VI. Han var dermed halvbror av den engelske kongen og barnebarn av den franske kongen Charles VI.

Dronning Catherine var blitt enke i en alder av 20 år og sønnen Henry arvet tronen allerede da han var ni måneder gammel. Frem til han fylte 16 år ble landet styrt av et råd bestående av adelsmenn, og fremst av disse var hans onkler. For å hindre at noen røvet til seg makten ved å gifte seg med den unge og vakre enkedronningen, ble det vedtatt en lov som sa at hun ikke kunne gifte seg uten kongens tillatelse.

Catherine innledet likevel et forhold til Edmund Beaufort, den mektige 2. hertug av Somerset. Det har vært spekulert i om Edmund Tudor egentlig var hans sønn, men det finnes ingen bevis for dette. Somerset ønsket nok å gifte seg med dronningen, men respekterte den nye loven og oppga planene. Det samme kan ikke sies om Owen Tudor.

En sjarmerende waliser

Owen Tudor kom fra en adelsfamilie i Penmynydd i Nord-Wales. Han skal ha vært en vakker mann og jobbet i dronningens husholdning. Historien vil ha det til at han snublet mens han danset og landet i dronningens fang. Han og Catherine skal ha giftet seg i hemmelighet i 1430, og selv om det ikke eksisterer dokumentasjon på det, ble ekteskapet anerkjent av ettertiden. Edmund, broren Jasper og tre andre søsken ble født i hemmelighet utenfor hoffet.

Etter at moren døde i barsel i januar 1437, og faren ble fengslet for å ha giftet seg med dronningen, vokste Edmund og hans yngre bror Jasper opp hos Katherine de la Pole, forstanderinnen ved Barking nonnekloster. Der ble de til mars 1442 da Henry VI begynte å engasjere seg i halvbrødrene sine. Han sørget for at de fikk utdannelse, land og titler. De ble anerkjent av Parlamentet som kongens legitime halvbrødre i mars 1453 og fikk plass i kongens råd (Privy Council). Edmund fikk tittelen Jarlen av Richmond.

Den 24. mars 1453 fikk Edmund og Jasper formynderretten over den 9 år gamle Margaret Beaufort. Hun var den eneste arvingen etter John Beaufort, 1. hertug av Somerset og var av huset Lancaster med et slektstre som gikk tilbake til kong Edward III.

Henry VI hadde enda ikke fått noen arving med sin dronning Margaret av Anjou og brødrene Tudor ble vurdert som mulige arvtakere til tronen. Problemet var at de slektet på kongen på morssiden og ikke nedstammet fra den engelske kongerekken. Det gjorde derimot Margaret Beaufort.

Barnerov

Den 1. november 1455 giftet Edmund seg med Margaret Beaufort på Bletsoe Castle. Og forhåpentligvis var ryktene om at Edmund var sønnen til Edmund Beaufort usanne. Beaufort var nemlig onkelen til Margaret og i så fall ville Edmund og Margaret ha vært fetter og kusine.

I middelalderen overtok en mann sin kones eiendommer og arv så fort de fikk barn sammen. For å sikre seg en arving, fullbyrdet Edmund ekteskapet med Margaret mens hun enda bare var 12 år gammel. Edmund var selv 24 år. Dette ble ikke sett på med blide øyne av samtiden, da skikken var å vente til bruden var fylt 14 år. Etter kort tid var Margaret gravid.

Rosekrig og død

Henry VI ble mentalt syk i 1453 og lå i koma i 17 måneder. Edmund Beaufort tok over kontrollen av landet sammen med dronning Margaret av Anjou. Men Beaufort var lite populær og adelen, inkludert brødrene Tudor, ga sin støtte til kongens slektning Richard av York og gjorde ham til Lord Protector.

Da kongen ble frisk igjen i julen 1454, avsatte han York og hentet tilbake Beaufort. Brødrene Tudor var nå i en vanskelig posisjon. Da York samlet en hær mot kongen, valgte brødrene til slutt å sverge troskap til Henry VI. De påfølgende kampene mellom Beaufort og Richard av York fikk etter hvert navnet Rosekrigene og kontrollen over England bølget frem og tilbake mellom familiene Lancaster og York de neste tretti årene.

Edmund ble sendt til Sør-Wales sommeren 1456 for å slå ned et opprør ledet av Gryffydd ap Nicholas. I august fikk han kontroll på situasjonen, men Richard av York sendte 2000 menn under ledelse av William Herbert for ta kontrollen i området. Blant annet tok de tilbake land som Edmund hadde erobret fra deres støttespillere.

York supporterne tok Edmund til fange 10. august 1456 og holdt ham fanget på Carmarthen Castle hvor han døde av pest 3. november 1456. Sønnen Henry ble født på Jasper Tudors slott Pembroke tre måneder etter farens død. Da var Margaret bare 13 år, enke og alenemor. Likevel klarte hun å manøvrere sønnen frem til den engelske tronen i 1485. Det kan du lese mer om her.

engelskhistorie england historie historieblogg history tudor