Cosimo de’Medici var bankmann, politiker og humanist og var drivkraften bak renessansens begynnelse i Firenze på 1400-tallet. Med sin enorme rikdom bidro han til en fornyet interesse for antikkens filosofi, kunst og arkitektur.
Cosimo de’Medici ble født i Firenze 10. april 1389. Foreldrene var Giovanni di Bicci de’Medici og Piccarda Bueri. Han ble født som tvilling, men broren Damiano døde etter kort tid. Tvillingene ble navngitt etter skytshelgenene for leger, Cosmas og Damian hvis martyrdag var 27 september. Cosimo valgte senere denne dagen til å feire sin fødselsdag. Han fikk også en seks år yngre bror som het Lorenzo, senere kalt Lorenzo den eldre. Han ble utdannet ved Santa Maria degli Angeli og var svært religiøs, men så også på seg selv som humanist.
Bankimperium
Faren Giovanni var pengeutlåner og hadde jobbet i Roma-avdelingen i sin onkel Vieri de Cambio de’ Medicis bank. I 1397 startet han sin egen bank i Firenze. Medici-banken fikk etter hvert avdelinger i flere av de største byene i Italia.
I Roma ble de pavestatens foretrukne bank på grunn av Giovannis vennskap med pave Johannes XXIII. Da Cosimo overtok virksomheten sammen med broren i 1420, utvidet han til flere europeiske byer som London, Brussel og Lubeck. Dette var en stor fordel for kirken fordi biskopene kunne forholde seg til sitt nærmeste avdelingskontor. Forbindelsen til paven ga Mediciene mange fordeler, blant annet kunne de true kunder med at paven ville lyse dem i bann dersom de ikke gjorde opp for seg.
I 1415 ble pave Johannes XXIII avsatt og Mediciene mistet midlertidig sin lukrative stilling, men etter at Spini-banken i Firenze gikk konkurs i 1420 fikk de privilegiet tilbake. I 1462 ga pave Pius II Mediciene rettigheter til å utvinne av alun i gruvene i Tolfa. Alun var uvurderlig i den florentinske tekstilindustrien og svært verdifullt.
Samme år som pave Johannes XXIII ble avsatt ble Cosimo valgt til øverste leder av republikken Firenze. Han giftet seg også med Contessina de’ Bardi, datter av hertugen av Vernio, en gammel og mektig bankslekt. Paret fikk to sønner – Piero i 1416 og Giovanni i 1421. Cosimo fikk også den uekte sønnen Carlo med slaven Maddalena og denne sønnen gikk inn i kirken.
Eksil
Cosimos store rikdom gjorde ham til en mektig mann i Firenzes styre og stell. Selv om han som sin far unngikk politiske posisjoner så godt han kunne, ble han valgt til Gonfalconiere (leder) tre ganger. Han brukte sin rikdom til å styre stemmegivningen i Signoriaen (det styrende rådet) og plasserte egne støttespillere i viktige posisjoner.
Etter hvert formet det seg anti-Mediciske krefter ledet av de rivaliserende Strozzi og Albizzi-familiene med Rinaldo degli Albizzi i spissen. Han anklaget Cosimo for «å ha forsøkt å heve seg selv over andre». I september 1433 ble Cosimo arrestert og satt i fengsel i Palazzo Vecchio for sin rolle i et mislykket forsøk på å invadere Lucca. Lojale støttespillere sørget for at han ble sendt i eksil istedenfor å bli henrettet.
All makt i kulissene
Cosimo dro til Padua og Venezia sammen med sin bror Lorenzo og tok bankvirksomheten med seg. Han ble møtt med beundring fordi han godtok eksilet og ikke gikk til voldelig motangrep for å redde sin egen posisjon. Andre fulgte også med ham, som Michelozzo Michelozzi som fikk i oppdrag å bygge et bibliotek til byen Venezia.
Cosimo tok med seg så mye kapital fra Firenze at de etter bare ett år valgte å oppheve forvisningen og ønske ham tilbake til byen. Fra 1434 og de neste 30 årene var det Cosimo som gjennom andre familier hersket over Firenze. Han lot Lucca Pitti fremstå som den mektige mannen, mens han selv trakk i trådene i kulissene. Han innførte en del konstitusjonelle endringer som sikret makten i Signoraen, blant annet ved å innføre en spesiell regel: Diktatorisk makt ble gitt for en bestemt periode som alltid ble fornyet.
Fred og impulser utenfra
Han hjalp også Francesco Sforza til makten i Milano slik at maktbalansen i Nord-Italia, med Firenze og Milano på den ene siden og Venezia og Napoli på den andre, ble stabil. Dessuten jobbet han for å holde andre makter (Frankrike og det romerske imperiet) utenfor Italias anliggender og skapte dermed et halvt århundre med fred i landet.
I 1439 holdt pave Eugene IV en konferanse i den romersk-katolske kirke i Firenze. Den vest- og østromerske kirken skulle prøve å komme til enighet om sine forskjellige doktriner og tolkninger av bibelen. Møtet ble viktig for Firenze fordi det medførte økt handel med Østen, men også fordi lærde fra det øst-romerske riket tok med seg interessen for gammel gresk kunst og litteratur. Dette ble starten på interessen for og studiene av gamle antikke idealer. Sammen med freden ga dette rom for fremveksten av renessansen i Italia.
Mesen
Cosimo er kjent for å ha sagt at han likte bedre å bruke penger enn å tjene dem. Han var opptatt av ansvaret det var å ha stor rikdom og brukte store summer til støtte for kunst og kultur.
Han ansatte den unge arkitekten Michelozzo Michelozzi til å bygge Palazzo Medici. Der finner man Magi-kapellet med en freske av Benozzo Gozzoli fra 1461. Her fremstilles medlemmer av Medici-familien som de tre vise menn som vandrer gjennom Toscana. Cosimo var mesen og betrodd venn av Fra Angelico, Fra Filippo Lippi og Donatello. Han sørget også for at den eksentriske arkitekten Brunelleschi kunne ferdigstille kuppelen på Santa Maria del Fiore i 1436.
I 1444 finansierte Cosimo det første offentlige biblioteket i Firenze ved San Marco, designet av Michellozo. Cosimo valgte selv de som fikk tilgang til biblioteket og dermed kunne han styre kunnskap og politikk i republikken. Han vokste selv opp med bare 3 bøker og da han var tretti, hadde han 70. Han fant stor glede i arbeidet med å fornye gresk og romersk sivilisasjon gjennom litteraturen. Han reiste rundt for å lete opp bøker og sendte sin egen bokjeger Poggio Bracciolini ut på jakt i Europa, Syria, Egypt og Hellas. Han ansatte 45 personer under bokselgeren Vespasiano da Bisticci til å oversette bøker og han nedbetalte gjelden til avdøde Niccolo de Niccoli mot at han fikk overta hans samling på 800 manuskripter.
Han var interessert i å gjenopplive neo-platonismen og etablerte et Platon akademi i Firenze i 1445. Han sørget for at sønnesønnen Lorenzo de’ Medici fikk en humanistisk utdannelse. Og selv om Cosimo kan sies å ha vært en drivende innflytelse på utviklingen av renessansens, ble nok Lorenzo en enda større påvirker.
Cosimo slet med revmatisme og gikt i mange år. Det gikk utover humøret hans og han måtte bæres rundt i huset mens han skrek av smerte. Eldstesønnen Piero var også mye syk, så Cosimo satte sin lit til at yngstesønnen Giovanni skulle overta etter ham. Men Giovanni døde ett år før sin far av hjerteinfarkt og Cosimo kom aldri over tapet. Etter sin død i 1464 ble han etterfulgt av Piero. Signoriaen i Firenze ga ham ærestittelen Pater Patriae (far til fedrelandet). Han ble gravlagt i San Lorenzo kirken.
