Alfonsina Orsini ble født i 1472 og var datter av Caterina Sanseverino og Roberto Orsini, greven av Tagliacozzo. Hun vokste opp ved hoffet til Ferdinand I av Napoli.
Hun ble gift ved stedfortreder med Piero de’Medici i 1486 og i mai 1488 kom Alfonsina til sitt nye hjem til Firenze. Som andre kvinnelige medlemmer av Medici-familien ble hun kontaktpunktet mellom kirken og de fattige og sin mann når de trengte hjelp. Hun hjalp blant annet til med å renovere Santa Lucia-klosteret i Firenze.
Familie i eksil
I november 1494 ble mennene i Medici-familien forvist fra Firenze. Ifølge Firenzes lover ble ikke kvinner og barn inkludert i mennenes eksil, men deres midler og bevegelsesfrihet var begrenset. Medici-palasset ble plyndret, verdifulle smykker tatt og Alfonsina og moren hennes ble drevet ut. De måtte bosette i klosteret de hadde renovert. I mai 1495 ba Alfonsina om lov til å dra til Roma for å bli gjenforent med Piero, men ble nektet. Hun dro likevel i september og møtte Piero og svogeren Giuliano i Siena.
Piero døde i 1503 og Alfonsina returnerte kortvarig til Firenze i 1507 for å forsøke å få tilgang til medgiften sin og for å finne en ektemann til datteren Clarice. Med hjelp av Lucrezia de’Medici (Pieros søster) ble Clarice gift med Filippo Strozzi, men Alfonsina fikk ikke tilgang til pengene sine før i 1510. Da svogeren Giovanni ble valgt til pave utnyttet hun situasjonen til å øke sin egen inntekt og sikre fond til sønnen Lorenzo. Hun sørget også for at svigersønnen fikk en stilling i Vatikanet som gjorde at de fikk tilgang på kirkestatens midler.
Upopulær regent
Ved Medicienes gjeninntreden i Firenze i 1512 kranglet de offentlig om hvem som skulle ha de mektigste og mest innflytelsesrike stillingene i byen. Alfonsina jobbet for at sønnen Lorenzo skulle få enemakten i byen, mens Lucrezia gikk inn for et mer sammensatt styre. Alfonsina oppfordret sønnen til å påvirke valg og belønne folk som hadde vært lojale til Mediciene og Orsiniene. På denne tiden begynte hun også å forhandle om en kongelig brud for Lorenzo og lykkes til slutt med å sikre en avtale om en fjern slektning av den franske kongen – Madeleine da La Tour d’Auvergne.
I juni 1515 flyttet hun tilbake til Medici-palasset i Firenze. Selv om Firenze fortsatt var en republikk i navnet, styrte Lorenzo med morens hjelp. Hun virket som regent for ham i perioden 1515-1519 og hadde innflytelse hos pave Leo X. Hun ga ordre om hvem som kunne bli valgt til de ulike rådene og var involvert i strategier rundt krigen. Pave Leo ba henne sende ambassadører for å forhandle frem en avtale med Frans I, en avtale som sørget for at Mediciene fikk fortsette å styre. Hun var også en drivende kraft bak at sønnen ble hertug av Urbino i 1516.
Alfonsina var ingen populær regent. Hun ble anklaget for å være grådig og undertrykkende. Da Lorenzo ble hertug, fryktet mange det skulle bli enden på republikken og en overgang til monarkiet. Våren 1519 var Alfonsinas helse så dårlig at hun ikke lenger kunne gå. Hun døde i Roma 7. februar 1520. Da hun døde sa ryktene at hun hadde etterlatt seg en enorm formue på 70 000 dukater. Hun skal ha etterlatt 1000 dukater til pave Leo for at han skulle ta vare på datteren og barnebarna. Hun ble begravd i Santa Maria del Popolo.
