Lucrezia Tornabuoni (1427-1482) kom fra en mektig, italiensk familie og giftet seg inn i den styrende familien i Firenze – Mediciene. Hun hadde betydelig politisk innflytelse gjennom sin mann Piero og sønnen Lorenzo. Hun var selvstendig investor, forfatter og beskytter for ulike kunstnere.
Lucrezia’s familie kunne spore sine aner 500 år tilbake og var en av de mektigste i Firenze. Hun fikk en svært god utdannelse for en kvinne på den tiden og var spesielt dyktig i matematikk og finans. Hun kunne både latins og gresk og var godt bevandret i litteratur, retorikk og teologi.
Hennes far var en venn og støttespiller av Cosimo de’Medici og hun var derfor et naturlig valg for Cosimo’s sønn Piero. De giftet seg i 1444 og fikk et godt forhold. Hun var også god venn med sin svigerbror Giovanni. Lucrezia og Piero fikk åtte barn hvorav fem vokste opp. De sørget for at barna fikk en god utdannelse og utviklet interesse for litteratur og kunst.
Botticellis «Madonna and the Magnificat» skal forestille Lucrezia Tornabuoni og barna.
Politiker
Svigerfaren Cosimo beundret Lucrezia’s klokskap og beslutningsevne. Etter at Piero overtok styret i Firenze etter sin far, og gjorde soverommet deres om til kontor på grunn av sin sviktende helse, ble Lucrezia et bindeledd mellom ektemannen og omverdenen. Hun var den alle kom til med sine forespørsler, både vanlige folk og politiske utsendinger. Etter at Piero døde, ble hun politisk rådgiver for sønnen Lorenzo, som kalte henne en av sine aller viktigste støttespillere.
Mediciene hadde stor makt og var til tider upopulære. Som følge av en konflikt mellom Piero og Luca Pitti, var det i oktober 1467 et attentatforsøk mot Lucrezia og sønnen Giuliano. Begge overlevde, men Giuliano ble senere drept i den såkalte Pazzi-konspirasjonen mot familien i 1478.
Forretningskvinne
Som adelskvinne kunne Lucrezia både eie egen eiendom og drive forretninger. Hun kjøpte hus, butikker og gårder i og rundt Firenze og Pisa. I 1477 renoverte hun et offentlig bad i nærheten av Volterra og skapte et lønnsomt foretak. Hun ga store pengebeløp til religiøse klostre som hjalp enker og foreldreløse barn, og brukte sin egen inntekt som medgift for å hjelpe fattige kvinner til å gifte seg.
Siden hun var av adelig slekt, ga Lucrezia Mediciene en mer opphøyet status. De jobbet hele tiden for å øke sin makt og innflytelse og i 1467 besøkte Lucrezia paven i Roma for å sikre et godt ekteskap for sønnen Lorenzo. Hun arrangerte ekteskap mellom Lorenzo og Clarice Orsini, som kom fra en romersk adelsfamilie og som fikk med seg en stor medgift.
Forfatter
Lucrezia var en stor velgjører for kunstnere og religiøse institusjoner. Hun var spesielt hengiven til Døperen Johannes som var skytshelgen for Firenze. Hun skrev selv flere religiøse historier, skuespill og dikt, og oppfordret poeter i sin omgangskrets til å skrive dikt med ridderlige temaer. Selv skrev hun for å inspirere og utdanne sine barnebarn. Diktene hennes ble utgitt fire år etter hennes død, noen av dem ble det satt musikk til og de ble fremført offentlig.
Lucrezia led av leddgift og eksem, noe som hun søke behandling for på ulike bad i Toscana. Etter lang tids sykdom døde hun i Firenze 25. mars 1482 i en alder av 54 år.
