Richard Løvehjerte er kanskje den mest kjente engelske middelalderkongen til tross for at han bare tilbrakte seks måneder av sin regjeringstid i England. Tilnavnet fikk han fordi han skal ha vært en modig kriger og en stor militær leder.

Richard var den tredje av Henry II og Eleanors fem sønner og sjansen for at han skulle bli konge av England var liten. Men alle hans brødre, unntatt yngste bror John, døde før faren. Richard skulle opprinnelig arve morens land i Aquitaine og han var også hennes favorittsønn. Han ble født 8. september 1157 i Oxford i England og tilbrakte noe av barndommen der før han flyttet til Aquitaine. Han blir beskrevet som svært høy (1.96), med rødblondt hår, lyse øyne og blek hud.

Familiestrid

Allerede fra en tidlig alder skal han ha vist god politisk og militær teft og ble kjent for sin ridderlighet og sitt mot. Som 16-åring samlet han sin egen hær for å slå ned et opprør mot faren i Poitou. I 1169 ble han forlovet med den franske kongens datter Alys. Da Henry II ble alvorlig syk, bestemte han seg for å fordele arven mellom sønnene. Unge Henry skulle arve England og hertugdømmet Normandie og Richard Aquitaine og Poitiers fra sin mor.

I 1173 gjorde unge Henry opprør mot faren. Han var kronet til medkonge i 1170, men fikk ingen reell makt. Han søkte hjelp hos den franske kongen og brødrene Richard og Geoffrey samt moren Eleanor slo seg sammen med ham. Henry II vant kampen mot sønnene i 1174, og Richard var nødt til å dra til farens hoff for å be om tilgivelse. I januar 1175 ble han sendt til Aquitaine for å straffe de som hadde motsatt seg Henry II. Det var i denne perioden han fikk tilnavnet Løvehjerte for sitt modige lederskap,
Men mer familietrøbbel var underveis. I 1180-83 forsøkte faren å få Richard til å hylle sin eldste bror Henry som overhode, men han nektet. Det førte til at unge Henry og Geoffrey snudde seg mot ham og invaderte Aquitaine i 1183. I juni 1183 døde den unge Henry og Richard var plutselig arving til den engelske tronen. Henry II krevde at han ga fra seg Aquitaine til den yngste broren John, men det nektet han og allierte seg med Philippe II av Frankrike. Som takk for hjelpen skulle den franske kongen få rettigheter til Normandie og Anjou. For å ta den engelske tronen, gikk de til angrep på Henry II og vant slaget ved Ballans 4. juli 1189. To dager senere døde Henry II og Richard var konge av England. Han ble kronet i Westminster Abbey 3. september 1189.

Korstog

Både Richard og Philippe II av Frankrike hadde lovet å dra på korstog etter at de fikk høre at Saladin hadde tatt Jerusalem i 1188. De ble nå enige om å dra sammen siden de begge fryktet at den andre skulle angripe deres hjemlige områder mens de var borte. Richard utnevnte et råd med regenter ledet av William Longchamp mens han var borte. Dette likte lillebroren John dårlig og begynte å lage uro i England.

I september 1190 ankom korsfarerne Sicilia hvor Richards søster Joan var enkedronning. Hun var fengslet av den nye herskeren Tancred og fratatt pengene sine. Richard fikk frigitt sin søster og tilbakeført formuen hennes i en avtale hvor han utropte sin nevø Arthur (sønn av Geoffrey) til sin arving og forlovet ham med en av Tancreds døtre. Samtidig brøt han sin egen forlovede med Philippes søster Alys.

I april 1191 forlot de Sicilia, men flåten ble spredd av et stort uvær. Båten med Richards søster Joan og hans nye forlovede Berengaria av Navarra strandet på Kypros og de ble tatt til fange av Isaac Comnenos. Richard gikk igjen til angrep og erobret øya som var strategisk viktig for adkomsten til Det hellige land. På Kypros giftet han seg med Berengaria, som ble med ham videre på korstoget, men hun dro hjem igjen til Europa før ham.

Fangenskap

Richard var blitt syk med skjørbuk, men var med i kampene og skjøt ned fiender med pil og bue mens han ble fraktet rundt på en båre. Korsfarerne klarte å erobre Acre, men i etterkant begynte de å krangle om krigsutbyttet og Richard fornærmet Leopold V av Østerrike, noe som kom til å få konsekvenser senere. Han holdt 2700 muslimer som gisler mens Saladin forsøkte å skaffe til veie løsepenger. Da han ikke klarte dette i tide, drepte Richard alle sammen. Philippe II forlot snart korstoget på grunn av dårlig helse, mens Richard fortsatte å lede korsfarerne mot de muslimske styrkene. Han nådde aldri Jerusalem, men blir likevel husket som en av de store kristne krigerne fra denne tiden. I september 1192 inngikk han en avtale med Saladin. Det var på tide å komme seg tilbake til England der både Philippe II og broren John konspirerte mot ham.

Dårlig vær tvang skipet hans i land på Korfu. Herfra ble de tvunget til å ta en rute gjennom sentral Europa, forkledd som Tempelriddere. Rett før jul i 1192 ble han tatt til fange av Leopold av Østerrike nær Wien. I mars 1193 ble han overlevert til den tysk-romerske keiseren Charles VI som krevde 150 000 marks i løsepenger for ham. Eleanor satte i gang med å skaffe pengene, mens John og Philippe II tilbød Charles 80 000 marks for å beholde ham i fangenskap. I februar 1194 ble han løslatt.
I hans fravær hadde Philippe tatt Normandie. Da Richard kom til England, tilga han broren John for hans opprør og utnevnte ham som arving i stede for Arthur. Deretter gikk han i gang med å gjenerobre Normandie.

I 1198 tok han mottoet “God and my Right” som fortsatt brukes av det britiske monarkiet i dag. 26. mars 1199, mens han nedkjempet et opprør i Limousin fikk han en pil gjennom skulderen og det gikk koldbrann i såret. Han døde i morens armer 6. april 1199. Richard fikk ingen barn og broren John arvet dermed alt, men han kom til å tape mye av riket som Richard etterlot seg.

engelskhistorie england historie plantagenet richardløvehjerte