På lik linje med de tidligere Capet-kongene hadde Philippe I et langt regentskap – hele 48 år fra 1060 til 1108. Han ble konge allerede da han var åtte år og de første seks årene var det moren Anne av Kiev og greve Baldwin V av Flandern som var regenter. I løpet av hans regjeringstid startet Frankerriket å vokse igjen, med blant annet områdene Vexin og Bourges.
Bannlyst
Det var moren som ga ham navnet Philippe (“den som elsker hester”) og som innførte dette greske navnet til kongehus i Vesten. Philippe fikk også tilnavnet den amorøse. Han giftet seg med Bertha av Holland i 1072 og fikk en arving med henne, men så forelsket han seg i den vakre Bertrade de Monfort, kona til Fulk IV, greven av Anjou.
Han forlot Bertha med unnskyldningen om at hun var blitt for tjukk og giftet seg med Bertrade i 1092. For dette ble han bannlyst flere ganger. Hver gang lovet han å skille seg fra Bertrade, men klarte ikke holde seg unna inntil 1104 da de gikk over til å holde forholdet “hemmelig”.
Opprørske vasaller
Store deler av regjeringstiden hans gikk med på å kjempe mot opprørske vasaller. I 1077 sluttet han fred med William Erobreren som ga opp forsøket på å erobre Bretagne. Det var også på denne tiden det første korstoget ble satt i gang, men Philippe kunne ikke delta på grunn av konflikten med pave Urban II.
Philippe I døde i slottet ved Melun i 1108 og ble etterfulgt av sønnen Louis VI. Han ble etter eget valg ikke gravlagt i Saint Denis slik som nesten alle andre Capet-konger, men i Saint-Benôit-sur-Loire.
