Louis VII ble født i 1120 og fikk kallenavnet «den yngre». Han var den andre sønnen til Louis VI og Adelaide av Maurienne og han fikk en utdannelse med tanke på en karriere i kirken. Han var derfor uvanlig velutdannet og from. Han ble tronarving da storebroren Philippe døde i en ulykke i 1131. Han ble kronet samme år av pave Innocent II i Reims katedralen. Louis den yngre tilbrakte mye tid i Saint Denis sammen med biskop Suger, som var farens rådgiver og som også fungerte som hans egen rådgiver i de første årene. Sammen fremmet de stadig større sentralisering av makten og utviklingen av fransk, gotisk arkitektur gjennom byggingen av Notre Dame i Paris.
Den egenrådige Eleanor av Aquitaine
I 1137 ble han giftet bort til Eleanor av Aquitaine. Louis VI hadde blitt verge for den rike arvingen og benyttet sjansen til å innlemme det store landområdet i Frankerriket, slik at det nå strakte seg helt til Pyreneene. Bare noen uker senere døde Louis VI og junior ble konge. Unionen mellom den asketiske Louis VII og den egenrådige Eleanor var dømt til å mislykkes. Eleanor uttalte at «hun trodde hun hadde giftet seg med en konge, mens hun i virkeligheten var gift med en munk». Uansett klarte de to å få to døtre – Marie og Alix – men ingen sønner.
Regjeringstiden startet rolig, men så ble Louis uvenner med paven over hvem som skulle overta som erkebiskop i Bourges. Paven fikk støtte av Theobald II av Champagne og det brøt ut en krig som varte i to år. Da Louis beleiret byen Vitry-le-Francois, brant 1500 innbyggere i hjel i stedets kirke. Handlingen ble fordømt av kirken og for å bøte på sine synder, bestemte Louis seg for å dra på korstog.
Feiden med Henry II
I juni 1147 dro Louis og Eleanor ut fra Paris mot Syria. På veien ble de overfalt av tyrkerne, og kongen slapp så vidt fra det i live. Vel fremme i det hellige land i 1148, ba Eleanor ham støtte onkelen hennes, Raymond av Poitiers, men Louis ønsket å dra til Jerusalem. Sammen med Conrad III av Tyskland og Baldwin III av Jerusalem forsøkte de å beleire Damaskus, men det endte i katastrofe. Louis bestemte seg for å dra hjem til tross for Eleanors protester. Hun ville fortsatt hjelpe onkelen sin, men Louis og den franske hæren dro hjem i 1149.
Det ble slutten på ekteskapet deres og det ble annullert 21. mars 1152. Man skyldte på for nært slektskap, men sannheten var at de to var så fiendtlig innstilt til hverandre at sjansen for å få en tronarving var lik null. Ekteskapsavtalen mellom dem sa at Aquitaine tilhørte Eleanor til det ble overført til deres felles sønn og arving. Derfor tok hun nå dette med seg ut av ekteskapet. Den 18. mai 1152 giftet hun seg med den 11 år yngre Henry Plantagenet, greve av Anjou og senere Henry II av England. Til Louis VIIs store fornedrelse ga hun ham hertugdømmet og fem sønner og tre døtre. Louis prøvde å underminere Henry IIs makt ved å støtte både erkebiskop Thomas Becket og Henrys egne sønner i opprør mot ham. Han gjorde blant annet Henrys sønner til føydale herrer over Henrys franske områder.
En gudegitt sønn
I 1154 giftet Louis seg med Constance av Castilla, men heller ikke hun klarte å gi ham en sønn. De fikk to døtre, Margaret og Alys. Henry II trodde at Louis’ sjanse til å få en sønn var små og forlovet sin sønn Henry den unge kongen med Margaret.
Louis ble knust da Constance døde i barsel i 1160, men giftet seg allerede etter fem uker med Adele av Champagne i et desperat forsøk på å få en sønn. Det lykkes endelig i 1165, da Adela fødte arvingen Philippe. Louis fikk ham kronet i Reims i 1179. Louis VII selv kunne ikke være med på seremonien fordi han var svekket av lammelser etter et slag.
Louis døde 18. september 1180 og ble gravlagt i Barbeau Abbey som han selv hadde grunnlagt. Han ble flyttet til Saint Denis i 1817. Hans største ettermæle er utviklingen av jordbruket, handelen og byggingen av flere store steinfort.
