Constance av Arles var datter av William I, greven av Provence og Adelaide-Blanche av Anjou, datter av Fulk II av Anjou. Constance giftet seg med Robert II etter at han ble skilt fra sin andre kone Bertha. Ekteskapet ble stormfullt av flere grunner.
Berthas familie motsatte seg ekteskapet og Constance ble upopulær fordi hun tok med seg både slektninger og tradisjoner fra Provence til Paris. Dessuten ønsket Robert egentlig å finne tilbake til Bertha som han var tvunget å skille seg fra på grunn av det nære slektskapet dem imellom. Robert tok med seg Bertha til paven i Roma for å be om skilsmisse fra Constance og tillatelse til å gifte seg med Bertha på nytt, men dette ble avslått.
En fryktet dronning
Constance skal ha vært en nådeløs dronning. Hun skal ha beordret drapet på en av kongens venner fordi han foreslo at Robert skulle kvitte seg med dronningen. En annen gang skal hun ha stukket ut øyet på sin egen skriftefar med en stav.
Constance og Robert fikk seks barn sammen. I 1017 sørget hun for at deres eldste sønn Hugues Magnus ble kronet til medkonge. Hugues døde bare 18 år gammel og Constance sørget så voldsomt at man fryktet for hennes mentale helse. Kongeparet begynte å krangle om hvilken av de andre sønnene som skulle overta tronen. Robert ønsket den nest eldste sønnen Henri og Constance favoriserte den tredje sønnen Robert. Robert II vant og Henri ble kronet i 1027. Men Constance var ikke enkel å ha med å gjøre når hun ikke fikk viljen sin og hun oppfordret sønnene til å gjøre opprør mot faren. De angrep ulike deler av landet og til slutt måtte Robert II gi etter for kravene deres. De inngikk en fredsavtale som varte til han døde i 1031.
Ikke lenge etterpå begynte Constance å krangle med sønnene. Hun tok kontroll over landområdene som hadde vært hennes medgift og hun ga seg ikke før Henri beleiret Le Puiset og truet med å slakte ned alle innbyggerne. Constance ble syk og døde etter å ha besvimt etter et hosteanfall 28. juli 1032. Hun ble begravd sammen med Robert II i Saint Denis katedralen.
