Margaret ble født våren 1221 i Forcalquier. Hun var den eldste av de fire døtrene til Ramon IV, greve av Provence og Beatrice av Savoy. Alle de fire søstrene ble dronninger – Margaret av Frankrike, Eleanor av England, Sanchia av Tyskland og Beatrice av Sicilia.
Margaret ble valgt som hustru til Louis IX mer ut fra sin religiøse fromhet og sine gode manerer enn ut fra sin skjønnhet, selv om hun ble omtalt som vakker. De giftet seg 27. mai 1234 i Sens. Ekteskapet bød på utfordringer særlig fordi enkedronning Blanche hadde så stor innflytelse på sønnen. Hun sendte alle Margarets slektninger og tjenere hjem igjen etter bryllupet og forsøkte å holde ekteparet fra hverandre med mindre det skulle produseres barn. Likevel skal ekteparet ha hatt en god tone i starten. De likte å ri sammen og leste og hørte på musikk.
Politiske ambisjoner
Margaret ble med Louis på det sjuende korstoget. Da kongen ble kidnappet, ble hun ansvarlig for forhandlingene og å skaffe til veie løsesummen som ble forlangt. På denne måte var hun på et tidspunkt den eneste kvinnen som har ledet et korstog. Dette ga henne internasjonal prestisje og etter at de kom tilbake til Frankrike ble hun ofte bedt om å megle i ulike disputter.
Margaret fryktet ambisjonene til Louis IXs bror Charles og styrket båndene til søsteren Eleanor og Henry III av England. I 1254 tilbrakte de julen sammen i Paris. Det forbedrede forholdet mellom Louis og Henry førte til fredsavtalen i Paris i 1259.
Margarets politiske ambisjoner gjorde at Louis IX etter hvert ble irritert. Da eldstesønnen Louis døde og Philippe ble tronarving, fikk hun ham til å sverge at uansett når han kom til makten skulle han rådføre seg med henne til han ble 30. Da Louis IX fant ut dette, ba han Paven frigi sønnen fra løftet fordi det var gitt uten hans tillatelse.
Etter Louis’ død på korstog i 1270 dro hun tilbake til Provence hvor hun fortsatte å være politisk aktiv. Hun holdt fortsatt tett kontakt med søsteren Eleanor i England og engasjerte seg i veldedig arbeid, blant annet stiftet hun et nonnekloster i 1289. Hun døde i Paris 20. desember 1295. Hun ble gravlagt i Saint Denis, men ikke ved siden av Louis. Graven ble ikke markert med et monument og lokasjonen er ukjent. Det var antagelig den eneste kongelige graven som ikke ble ødelagt under den franske revolusjonen.
