Robert II ble født i 972 og fikk tilnavnet sitt fordi han var en svært hengiven katolikk. Han bidro mye til veldedighet og religiøse ordener og var den første kongelige som skal ha utøvet mirakler ved å kurere spedalske. Han var nådeløs mot kjettere og gjeninnførte den romerske skikken med å brenne folk på bålet. Han var også musikalsk og komponerte både musikk og lyrikk. Han regjerte i 35 år.
I 984 sendte Hugues Capet sønnen til erkebiskop Adalbero for utdannelse. Skolen i Reims hadde rykte for å være den beste i den vestlige del av kristendommen og Robert fikk en opplæring som var få lekfolk forunt.
Medkonge
Straks etter at Hugues selv var kronet i 987, begynte han å presse på for at sønnen skulle krones til medkonge. Han begrunnet dette med at han hadde tenkt seg i krig i Spania, men det var også det første skrittet på veien til å etablere et arvelig kongedømme i Frankerrike. Erkebiskop Adelberon var skeptisk, men ga etter og den 15 år gamle Robert ble kronet 25. desember 987 i Sainte-Croix katedralen i Orléans.
Hugues ønsket også at Robert skulle ha en kongelig brud, men for å unngå for nært slektskap mellom dem søkte han mot øst. Som takk for hjelpen da han ble valgt til tronen, arrangerte han et ekteskap med Rozala, enken etter Arnulf II, greven av Flandern. Rozala var 22 år eldre enn Robert og det ble ikke noe godt ekteskap. Etter få år skilte han seg fra henne.
I 996 møtte han Bertha av Burgund som han giftet seg med til tross for protester fra faren. Robert og Bertha var tremenninger og det nære slektskapet førte til at pave Gregory V bannlyste dem og krevde at de skiltes. Ekteparet var svært glad i hverandre og nektet lenge å skilles, men måtte gå fra hverandre i september 1001.
En stri dronning
Behovet for en arving gjorde at Robert bestemte seg for å gifte seg for tredje gang med Constance av Arles. Dette ble et ulykkelig ekteskap. Constance var en grådig, arrogant og hevngjerrig kvinne – blant annet skal hun ha fått Roberts venn Hugues de Beauvais myrdet fordi han kritiserte henne. Etter seks-sju års ekteskap, hadde Robert fått nok og tok med seg Bertha til Roma for å forsøke å få ekteskapet til Constance oppløst og tillatelse til å gifte seg med Bertha på nytt. Paven nektet og Robert måtte innfinne seg med ekteskapet til Constance. De fikk etter hvert seks barn sammen, blant annet Adela, som ble mor til Matilda av Flandern, William Erobrerens dronning.
I 1016 presset Constance og hennes slektninger Robert til å få eldstesønnen Hugues kronet til medkonge. På denne måten kunne Constance bli regent dersom noe skulle tilstøte Robert. Robert godkjente dette, men ga ikke sønnen noen reel makt og unge Hugues døde i 1025. Robert ønsket at den andre sønnen Henri skulle krones, mens Constance favoriserte tredjesønnen Robert. Robert II tvang gjennom viljen sin og kronet Henri i 1027. Det sies at da seremonien var over, flyktet Constance på hest – fra seg av raseri.
Burgund
Robert IIs største erobring var å sikre hertugdømmet Burgund. Da hans onkel Henry I, hertugen av Burgund døde uten arvinger i 1002, krevde Robert II arven som nærmeste slektning, til tross for at Henri I hadde utnevnt stesønnen Otto-William av Ivrea til arving. Etter 15 år med militære og diplomatiske forsøk overtok Robert endelig Burgund.
På slutten av Robert IIs uvanlig lange regjeringstid, brøt det ut uroligheter flere steder, blant annet i Normandie, Flandern og Anjou. I tillegg måtte han hanskes med opprør fra sine egne sønner som ble hisset opp av Constance. Robert II døde 20. juli 1031 i Melun av en febersykdom.
