Isabella av Anguoulême var kong Johns andre kone. Hun var født ca 1186-88 og var den eneste arvingen til Aymer Taillefer, greven av Angoulême. John giftet seg med henne 24. august 1200, et år etter at han hadde blitt konge og annullert sitt første ekteskap med Isabella av Gloucester. Isabella var opprinnelig forlovet med Hugues IX, greven av Lusignan, og Philippe II av Frankrike reagerte kraftig på at John tok henne til kone og konfiskerte alle deres franske eiendommer.
Isabella var kjent for sin skjønnhet og selv om hun var mye yngre enn John, hadde hun et temperament som kunne matche hans. Det sies at han var så betatt av henne at han neglisjerte sine kongelige plikter for å bli i sengen hennes til langt ut på dagen. De fikk fem barn sammen, inkludert arveprinsen Henry som ble født 1. oktober 1207 på Winchester slott.
Fra dronning til grevinne
Da John døde i oktober 1216, fikk Isabella det travelt med å krone sin ni år gamle sønn. Året etter overlot hun ham til regenten William Marshal, jarlen av Pembroke og dro til Frankrike for å ta styringen i Angoulême. Rettighetene til Angoulême var blitt overtatt av fetteren hennes og hun brukte tre år på å gjenvinne disse og danne sin egen regjering.
Våren 1220 giftet hun seg med datteren Joans forlovede – Hugues X av Lusignan, som var sønn av hennes egen tidligere forlovede. De giftet seg uten tillatelse fra det kongelige rådet i England, som beslagla eiendommene hennes og stoppet utbetalingen av pensjonen hennes. Isabella svarte med å holde datteren Joan, som nå var lovet bort til Alexander II av Skottland tilbake, men de kom etter hvert til enighet. Isabella hadde forlatt alle sine tidligere barn i England og fikk nå ni nye barn med Hugues. Det var likevel ikke noe lykkelig ekteskap – samlivet var preget av krangler og trusler om skilsmisse.
Konspiratør
Isabella var ganske forfengelig og klarte ikke å forsone seg med at hun nå hadde atskillig lavere status enn da hun var dronning. I tillegg hadde hun mange fiender – i England fikk hun skylden for Johns svake styre og tapet av Normandie og i Frankrike førte hennes forsøk på uavhengighet fra kongen til at hun ble lite populær. Da de var ved hoffet i Paris for å sverge lojalitet til Louis IXs bror, Alphonse, ble de åpenlyst avvist av enkedronning Blanche. Dette gjorde Isabella rasende og hun begynte å konspirere aktivt mot Louis IX. Hun støttet en sammenslutning av provinser i sør og vest mot den franske kongen og oppmuntrer sønnen Henry III til å invadere Normandie i 1230.
Etter at opprøret mot den franske kongen feilet måtte Isabella og Hugues ydmykt knele og be kongen om tilgivelse. I 1244 ble to kongelige kokker arrestert for å ha forsøkt å forgifte kongen. De innrømmet at Isabella hadde betalt dem for å gjøre det. Før de kunne arrestere henne, flyktet hun til Fontevraud Abbey der hun døde 4. juni 1246. Hun ba om å bli begravet utenfor klosteret for å betale for sine synder, men da Henry III kom for å se morens grav, krevde han at hun ble flyttet. Hun ble begravd på nytt ved siden av Henry II og Eleanor av Aquitaine. Henne franske barn flyttet over til England og spilte en betydningsfull rolle ved hoffet til halvbroren Henry III.
