Arthur Tudors korte liv fikk stor betydning for historiens gang. Den førstefødte sønnen i Tudor-dynastiet skulle være starten på en ny storhetstid for England. Men han døde bare 15 år gammel og det banet veien for en annen konge som kom til å påvirke hele Europa.

Resultatet av unionen mellom Henry VII og Elisabeth av York kom bare åtte måneder etter bryllupet. Prins Arthur ble født natten til 20. september 1486 i Saint Swithun’s Priory i Winchester, stedet hvor man mente at heltekongen Arthurs Camelot hadde ligget. Henry VII var veldig opptatt av å legitimere sitt nye styre. Han fikk slektsforskere til å spore hans egne aner tilbake til Arthur og døpte sønnen etter den legendariske kongen.

Arveprinsen

Prinsen ble utnevnt til hertug av Cornwall ved fødselen og døpt fire dager senere i Winchester katedralen. Han ble utnevnt til prins av Wales 29. november 1489, samme dag som hans lillesøster Margaret ble døpt.

Som arveprins ble han oppdratt av alle andre enn sine foreldre, deriblant morens gamle barnepike Elisabeth Darcy. En av lærerne hans var humanisten Bernard Andre, og i en tid da renessansen var i fremvekst i resten av Europa, fikk også Arthur opplæring i klassiske latinske tekster og moderne språk.

Han lærte også militære ferdigheter, ridning, jakt og dans. I motsetning til det ettertiden har påstått skal ikke Arthur ha vært et sykelig barn. Han var uvanlig høy for alderen, veldig pen og sportslig.

Sju år gammel forlot han hjemmet og ble sendt til Ludlow Castle på den walisiske grensen for å få en kongelig oppdragelse av sin grandonkel Jasper Tudor, Sir Rhys ap Thomas og Sir Richard Pole og hans kone Lady Margaret Pole, dronning Elisabeths kusine.

Allianse med Spania

Allerede da han var tre år gammel ble han forlovet med den yngste datteren til kongeparet av Spania – Catherine av Aragon. Forlovelsen var en del av Medina del Campo avtalen mellom England og Spania som ble inngått som en felles front mot Frankrike. Det ble søkt Paven om dispensasjon siden de begge var under den lovlige giftealderen på 14 år.

25. august 1497 ble det inngått forlovelse ved stedfortredere og det ble arrangert et stedfortrederbryllup 19. mai 1499.

Selv møttes ikke brudeparet før Catherine kom til England høsten 1501, men de brevvekslet hele tiden på latin. Etter å ha møtt Catherine skrev Arthur til svigerforeldrene i Spania og var tydelig fornøyd med sin brud.

En lys fremtid

Mange rojale ekteskap på denne tiden ble inngått i stillhet, men Arthur og Catherines bryllup ble en stor offentlig begivenhet. Henry VII forsto viktigheten av propaganda og brukte bryllupet i arbeidet med å bygge historien om Tudor-dynastiet. Bryllupet sto i St Pauls katedralen 14. november 1501. Brudeparet var begge kledd i hvit sateng og bruden ble ført til alters av Arthurs lillebror Henry.

Om kvelden ble brudeparet fulgt til sengs i en seremoni overvåket av bestemor Lady Margaret Beaufort. Dagen etter skal Arthur ha sagt til kameratene sine at «jeg er tørst, for i natt har jeg vært i Spania». Men senere hevdet Catherine hardnakket at ekteskapet aldri ble fullbyrdet og at hun fortsatt var jomfru da hun giftet seg med Arthurs lillebror Henry i 1509.

Historien tar en ny retning

Etter bryllupet fulgte Catherine med tilbake til Ludlow Castle for å etablere et hjem og for å lære å regjere. Men bare fem måneder etter bryllupet døde Arthur den 2. april 1502. Det skjedde helt uventet og man vet ikke sikkert hva han døde av. Man tror at det kan ha vært den fryktede svettesyken som herjet i England på den tiden. Den kunne ta livet av noen på bare noen få timer. Catherine ble også syk, men overlevde.

Den 25. april 1502 ble Arthur gravlagt i Worchester katedralen. Henry VII og Isabella I ble enige om at Catherine skulle forlove seg med den nye prinsen av Wales – Henry, noe Paven ga dispensasjon til. Henry etterfulgte sin far på tronen 22. april 1509 og giftet seg med Catherine 11. juni. De fikk ett barn sammen – datteren Mary som senere ble dronning Mary I.

Henry følte på ansvaret med å sikre Tudor-linjen videre og trengte en sønn. Da Catherine ikke var i stand til å gi ham det, satte han bokstavelig talt himmel og jord i bevegelse for å få det til.

Hvordan ville Englands historie sett ut dersom Arthur hadde fått leve og blitt konge istedenfor Henry VIII? Ville det blitt en reformasjon? Ville England blitt en stormakt på havet uten dronning Elizabeth I ved roret? Og ville England og Skottland blitt forent til ett rike?

Kanskje ikke.

engelskhistorie england historie tudor