Romantikken startet i Europa under Napoleonstiden og varte i perioden 1800-1850. Den var en reaksjon på Opplysningstidens vitenskap og fornuft og Den industrielle revolusjonen. Teknologien hadde vunnet frem på bekostning av enkeltmenneskets frihet og reaksjonen var at menneskene måtte tilbake til naturen. Romantikken fokuserte på følelser, fantasi, naturen, individet og fortiden. Kunsten gikk nå vekk fra nyklassisismens strenge krav og regler som hadde vært gjeldende på slutten av 1700-tallet og ble friere og mer individuell. Fra å være inspirert av de klassiske idealene ble middelalderen nå et ideal fordi man mente at mennesket da hadde vært nærmere sin naturtilstand.
Kunstnerens individuelle stil
Det ble lagt stor vekt på den enkelte kunstners kreativitet og følelser. Kunstneren skulle ikke bare være en dyktig håndverker. Han skulle også være et nytenkende geni som tolket tilværelsens mysterier og formidle sin innsikt gjennom kunsten. Caspar David Friedrich sa at “kunstnerens følelser er hans lov”. Man skulle se bort fra ytre krav til kunsten fra blant annet kirke, stat og den offentlige mening.
Industrialiseringen og befolkningsveksten i byene førte til at naturen og landskapsmaleriene kom i fokus. Så tidlig som på slutten av 1700-tallet begynte britiske malere som J. M.W Turner og John Constable å fokusere på landskaps- og sjømotiver. Caspar David Friedrich plasserte ofte enslige figurer i voldsomme landskap for å vise mennesket forgjengelighet. Den norske maleren John Christian Dahl var sterkt inspirert av Friedrich.
J.M.W Turner var en kunster som utviklet sin egen individuelle stil gjennom en lang karriere. Hans helt ny måte å male på inspirerte impresjonistene mot slutten av 1800-tallet.
Nasjonalromantikken
I Frankrike gikk nyklassisismen over i romantikken i Napoleonstiden og fokuset var på historiske malerier med et politisk budskap. Théodore Géricaults Medusas flåte fra 1818-19 var sterkt kritisk til håndteringen av et stort fransk skipsforlis og Eugène Delacroixs Friheten leder folket fra 1830 kom i kjølevannet av Juli-revolusjonen.
Romantikken var preget av frihetstanken og etableringen av nasjonalstater. Den hadde en frigjørende virkning fordi den fokuserte på individets egenart, frihet og muligheter fremfor storsamfunnet formlikhet. Nasjonalromantikken hadde fokus på folks lokale kulturuttrykk, folkemusikk, sagn og eventyr. I Norge fikk vi våre første store malere på denne tiden med John Christian Dahl og Tidemand og Gude.
Realismen
Rundt 1850 endrer kunsten seg igjen. Da starter en periode som kaltes realismen. Det var en motreaksjon mot romantikken og handlet om å male virkeligheten som den var. Maleriene var samfunnskritiske og tok for seg de sosiale forholdene. I Norge kom realismen i 1870-80 årene med malere som Christian Krohg før nyromantikken tok over i 1890.
Albertine i politilegens venteværelse av Christian Krohg 1885-87