Mai kom med sommer og rekordvarme. Jeg kan ikke huske sist vi har hatt så mange dagers sammenhengende sommervarme. Selv ikke midt i juli er vi bortskjemt med slikt vær.
Ikke for å klage, men 30 grader i skyggen gjør at jeg svetter bare jeg blunker. Og etter noen dovne dager på verandaen, blir jeg litt rastløs. Hva er da bedre enn å komme seg ned til sjøen en tur? På jakt etter frisk sjøbris, bestemte jeg meg for å kjøre en tur til Hvitsten.
Hvitsten er et lite sted som ligger mellom Drøbak og Son. Her er det cirka 350 fastboende og 600 feriehus. Selv om det bare er knappe 20 minutter å kjøre fra Drøbak gjennom vidstrakte åkre, smale gårdstun og tett granskog, har jeg aldri vært her før.
Veien ned til Hvitsten er smal og svingete, og jeg er glad jeg ikke kjører her på vinterstid. På vei ned kjører jeg forbi Ramme gård, gården som Edvard Munch kjøpte i 1910 og eide frem til sin død i 1944. Den eies nå av Petter Olsen. Her skal det bli hotell, kulturarena og økologisk landbruk, men dessverre åpner det ikke før i 2019, så det må vente.
Det er ikke mulig å parkere nede ved havnen, så jeg setter bilen på en gruslagt plass noen hundre meter oppi bakken. Jeg går ut i den stekvarme dagen og kjenner smaken av grusstøv på tunga. Det er helt stille der jeg rusler nedover veien. Det eneste som høres er litt spredt fuglesang, en humle som surrer og en bekk som sildrer under tett vegetasjon ved siden av veien. Et øyeblikk føler jeg meg som en inntrenger i en hemmelig sommeridyll. Grusen knaser under skoene og lyden overdøver bekkesildringen. Det er nesten så jeg får lyst til å liste meg på tå for å ikke forstyrre noen.
Litt historie
Hvitsten er et gammelt ladested med en historie som ligner mye på Drøbaks. På 1600 og 1700-tallet ble det drevet eksport av tømmer til Holland og is til England. Etter en periode med stagnasjon, vokste Hvitsten igjen da skipsredere hadde sine skip i opplag her og mannskap og offiserer bosatte seg oppover fjellskrenten.
Mange forbinder nok Hvitsten med Fred Olsen og hans familie. Det er her redereventyret startet med de tre brødrene Fredrik Christian, Petter og Andreas Olsen. Petter og hans kone Bolette hadde sju barn og den som utmerket seg mest var Fred. Olsen (1857-1933). Han flyttet familierederiet til hovedstaden i 1903, og fulgte utviklingen fra seil og damp og til motor. Familien Olsen har gitt både kirke, bedehus og skole til Hvitsten.
Skulpturpark
Og det er akkurat det jeg ser når jeg runder en sving ned mot sjøen. En gammel kirke i stavkirkestil (dessverre for tiden under renovasjon) ved siden av Olsenfamiliens gods Vestre Lysedahl. I parken rundt hovedhuset har familien stilt ut 37 av rederiets gamle gallionsfigurer, laget av kjente norske kunstnere og tidligere brukt på rederiets skip.
Når jeg endelig kommer ned til havnen, er det fortsatt veldig stille. Bak meg høres fjerne lyder av hammer og sag fra noen som restaurerer et av de gamle, små trehusene som klamrer seg til de bratte fjellknausene. Små, smale veier svinger seg oppover mellom dem.
Til venstre ligger Pensjonathaven og foran meg en stor sandstrand. Den etterlengtede sønnavinden uteblir, men bølgene ruller dovent inn på stranda og det lukter sjø. En barnehage er på tur og noen unger leker i vannkanten. Litt lenger borte sitter et par eldre damer i solstoler. Jeg får noen vaktsomme blikk fra barnehagetantene. Her kjenner nok alle hverandre og det er antagelig litt tidlig på sesongen for besøk utenfra.
På begynnelsen av 1900-tallet lå Hvitsten hotell her og langs strandkanten lå det flere små badehus som sikret badegjestene en anstendig omkledning. Den gang ble det anvist med vimpler hvilke tider på døgnet det var tillatt for kvinner og menn å bade. For man kunne jo ikke bade sammen. Man måtte verne om moralen.
Hvitsten har også vært et yndet hjem eller sommersted for Christianiabohemen. Mange kjente kunstnere har bodd her:
- Edvard Munch – eide Ramme gård 1910-44.
- Theodor Kittlsen – tegnet bl a «Nøkken» og «Svartedauen» mens han bodde i Hvitsten.
- Oscar Wergeland – kjent for maleriet Riksforsamlingen på Stortinget
- Nicolai Wergeland – prest, far til Henrik , Oscar og Camilla (Collett) og en av mennene på Eidsvoll 1814
- Christian Krohg – maler
- Søstrene Oda og Bokken Lasson, hhv maler og sanger
- Sigrid Undset, forfatter
- Hans Jæger, forfatter
- Erik Werenskiold, maler og tegner
Jeg skulle gjerne ha bodd i Hvitsten den gangen… For en gjeng å henge med! For noen fester og artige nattbad! De tok neppe hensyn til hvilken badevimpel som var heist…
Hvitsten i mai 2018 er sjarmerende, men litt stille og forlatt og en del mindre enn jeg forventet. Men jeg antar at befolkningstallet stiger betraktelig når vi kommer til juli.
Uansett – jeg kommer nok tilbake neste år når Ramme gård åpner for gjester.
Julia Sofie says
Hei.
Jeg følger deg tilbake på Instagram, så mange flotte bilder og fin instagram? ser og at jeg komme til å stikke innom bloggen din og, så flotte bilder og fin blogg??
Ha en fin fredag og god helg?
frumeretefjeld says
Hei! Tusen takk for hyggelig kommentar! Nå ble jeg glad! Satt akkurat og vurderte hvor mye tid og energi jeg orker å bruke på bloggen fremover, men nå fikk jeg ny motivasjon 🙂 Ha en strålende helg! Jeg kommer til å følge den fine bloggen din også 🙂